Akvakulturnæringen opplever betydelige tap grunnet fiskedød og har høye kostnader relatert til medikamenter for bedret fiskehelse. Det etterspørres stadig mer potente, presise og effektive løsninger for økt bærekraft i norsk Atlantisk lakseoppdrett. Her kan moderne bioteknologi, særlig med CRISPR/Cas-metoden som hovedredskap, potensielt benyttes til å enten forbedre egenskaper eller introdusere sykdomsresistens i oppdrettslaks i en prosess som kalles genredigering.

Sammenlignet med andre typer genmodifisering, er genredigering med CRISPR/Cas9 billigere, effektiv og mer presis til bruk i genredigering. Siden genredigeringen kan endre DNAet, må mulige sosiale, miljømessige og økonomiske konsekvenser evalueres og debatteres, for eksempel i tråd med prinsippene for Ansvarlig forskning og innovasjon (Responsible Research and Innovation, RRI). Ved å inkludere 18 representanter fra ulike norske forskningsinstitusjoner, statlige departementer, offentlige råd og ideelle organisasjoner i en workshop holdt av GenØk – Senter for biosikkerhet, satte vi oss følgende mål for prosjektet:

• Identifisere hvordan bruk av CRISPR/Cas9 kan øke bærekraften i fiskeindustrien og, i tråd med prinsippene for Ansvarlig forskning og innovasjon (RRI), kartlegge i hvilken grad den offentlige mottakelsen av en slik prosess vil kreve ytterligere debatt og inkludering av ulike perspektiver;
• Diskutere og planlegge hvordan nye problemer som identifiseres, sammen med eksisterende problemer, kan undersøkes gjennom feltundersøkelser og eksperimentell forskning relatert til bruk av CRISPR/Cas9 i norsk akvakultur;
• Basert på økosystemet og miljøet, identifisere parametere som kan påvirkes negativt eller positivt ved bruk av CRISPR/Cas9 i norsk akvakultur.

Det ble utformet syv oppgaver basert på nevnte mål. Deltakere diskuterte oppgavene i mindre grupper og oppsummerte utfallene i plenum. Her kom gode ideer og anbefalinger fram, der blant annet følgende hovedanbefalinger kan trekkes basert på hele workshopen:

• CRISPR/Cas9 kan brukes til å forbedre lakseoppdrettens bærekraft, men burde benyttes sammen med andre tiltak som gode alvsmål og utvikling av effektive vaksiner. I åpne produksjonsanlegg er steril laks anbefalt;
• Offisielle retningslinjer for bruk av genredigeringsteknikker i laks burde utvikles, og offentlige tiltak mot monopolisering av teknologien burde iverksettes for å øke åpenhet og bidra til vitenskapelig demokratisering;
• For å unngå misforståelser, øke åpenhet og bidra til inkludering, burde utdanningsinitiativer rettet mot den generelle befolkningen styrkes;
• For fremtidige workshoper burde ideelle miljø-og konsumentorganisasjoner inkluderes samt representanter fra fiskeoppdrettsselskaper;
• I tillegg burde miljø- og forbrukerorganisasjoner involveres i enda sterkere grad i det videre arbeidet.

Last ned rapporten som pdf (engelsk)