Debattinnlegg av Sarah Agapito Tenfen publisert i Nationen 16.09.19 som en kommentar til Ole Johan Borge og Ole Frithjof Norheims debattinnlegg publisert 12.09.19.

Det er bra at leder og direktør i Bioteknologirådet tar til orde for god og relevant GMO-lovgiving, og anerkjenner  det verdifulle arbeidet FDA har utført for å finne de uventede sekvensene av antibiotikaresistensgener. I den sammenheng er det viktig å påpeke at FDAs tilnærming til genredigerte dyr er at de bør reguleres i USA. I 2016 avviste FDA selskapet Recombinetics begjæring om å omtale sine genredigerte kyr som “generelt antatt sikre”.

I forslaget fra Bioteknologirådet om oppmyking av det norske regelverket i en ny nivådelt godkjenningssystem, ville dette eksempelet med genredigert storfe sannsynligvis passe inn i enten Nivå 1 – Organismer med endringer som ligner på de oppnådd via konvensjonelle metoder eller Nivå 2 – Andre genetiske endringer innen arten. I begge tilfeller foreslås en forenklet tilnærming til risikovurdering. Det er betimelig og relevant å spørre om de uventede antibiotikaresistensgenene også ville blitt oppdaget av norske regulatoriske myndigheter ved en nivådelt tilnærming.

Det er ikke riktig som Bioteknologirådet skriver at Brasil unntar genmodifiserte eller genredigerte organismer fra regulering. Brasil har en Lov om biosikkerhet 11.105 fra 2005. Nylig bestemte Brasil seg for å revidere sin regulering ved å etablere en nivådelt tilnærming, ikke veldig ulik den foreslått av Bioteknologirådet. Reguleringen er styrt under «Comissão Técnica Nacional de Biossegurança Normative» nummer 16. Brasil er derfor et godt eksempel på hvordan nivådelte tilnærminger kan misoppfattes til å tro at ingen regulering er på plass.

Sarah Agapito-Tenfen har også tidligere publisert et innlegg om samme tema i Nationen (04.09.19).

Foto: AdobeStock_242502783