Kronikk i Nordlys 23.07.19 skrevet av Lise Nordgård, Anne Ingeborg Myhr og Kaare Nielsen.

Antibiotikaresistente bakterier er en voksende helsetrussel i verden. Vi vet at naturmiljøer i Norge eksponeres for antibiotikaresistensgener fra f.eks. kloakk og husdyrgjødsel. Vi tar også med oss bakterier hjem fra utlandet. Men vi mangler kunnskap om omfanget av resistensgener i miljøet.

Vi trenger kunnskap om forekomst av rester av antibiotika og om resistensgener i ulike miljø, og dette gjelder også for Tromsø.

Antibiotikabruk fører til at bakteriene utvikler resistens, og de siste årene har norske sykehus og fastleger redusert bruken av antibiotika. Antibiotika har tidligere blitt bruk rutinemessig, også i Norge, for å øke tilvekst hos produksjonsdyr som gris og kylling. Siden 1995 har det vært ulovlig å bruke antibiotika for å bedre fôrutnyttelsen og for å øke vekst hos norske dyr. Norsk kjøtt og fisk inneholder derfor nesten ikke antibiotika. Spesielt innen oppdrettsnæringen har det blitt arbeidet systematisk for å redusere bruken av antibiotika ved å legge fokus på kontroll av smitte og utvikling av gode vaksiner. Men vi vet lite om de langsiktige konsekvensene tidligere bruk av antibiotika har ført til gjennom utslipp til miljøet fra fôr og og veterinærmedisin, og fra dagens utslipp fra kloakkrenseanlegg. Vi trenger derfor mer helhetlig kunnskap om forekomst av rester av antibiotika og om resistensgener i ulike miljø i Norge. Vi trenger også å vite hva som skjer over tid med resistensgenene, og om hva som fremmer eller reduserer forekomst av resistens over tid.

Naturmiljø som jord, ferskvann, sjø og sedimenter er i dag lite undersøkt med hensyn på forekomst av resistens, det samme gjelder hos ville dyr. Resistens kan også oppstå i naturen ved naturlige mekanismer hos bakterier, og det finnes reservoarer for resistens hos bakterier i miljøet. Utslipp av antibiotika via for eksempel kloakk kan bidra til å øke forekomsten av resistente bakterier i ulike miljø. Graden av menneskeskapt økning er i liten grad målt. GenØk har undersøkt forekomsten av antibiotikaresistensgener i miljøprøver med ulik eksponering av antibiotika. Vi har undersøkt slam fra tre renseanlegg rundt Tromsø, og har funnet antibiotikaresistente bakterier i alle tre. Men vi vet ikke hva som skjer med disse genene, forsvinner de gradvis eller overlever de og finner nye veier å spres på? Vi vet heller ikke om bakterier i mage/tarmkanalen til andre arter kan bidra til økt spredning av antibiotikaresistente bakterier.  Dette er en av grunnene til at vi nå undersøker avføringsprøver fra vågehval som er en art som vandrer over store avstander.

Antibiotikaresistensgener kan også komme fra dyrkning av genmodifiserte planter (GM) eller ved import av GM-planter til bruk i fôr til dyr og fisk. Det er ingen GM-planter som er godkjent til dyrking i Norge i dag, men resistensgener finnes i noen av de GM-plantene som er godkjent for dyrkning i andre land. For å undersøke om disse genene finnes naturlig i norsk natur har GenØk undersøkt prøver fra pattedyr (svin og reinsdyr) og jord. Vi fant ikke disse resistensgenene i jordprøvene, men de ble funnet med lav forekomst hos pattedyr.

I norsk miljø finnes det tungmetaller og mikroplast. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har påpekt at tungmetall som kobber, sink, og kadmium kan bidra til å øke resistensutviklingen. Vi på GenØk ønsker å se på om mikroplast som finnes i miljøet kan være med på å spre bakterier som inneholder antibiotikaresistensgener i miljøet.

I nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 fremmes det at om antibiotika skal forbli et felles gode for kommende generasjoner, må det settes ambisiøse mål. Dette bør inkludere bedre oversikt over resistens i naturmiljøet slik at tiltak kan vurderes og sette inn. Vi trenger også bredere undersøkelser og mer forskning på dette området. GenØk ønsker å forstå mer om hvordan resistens i bakteriene oppstår, hvor utbredt resistens er i miljøet samt den geografiske spredningen av resistens.

Foto: AdobeStock_130822754