GenØk har på oppdrag fra Miljødirektoratet analysert avføringsprøver fra vågehval og sel for antimikrobiell resistens.

Sammendrag

Avføringsprøver fra vågehval og sel ble samlet inn og analysert for antimikrobiell resistens. Det var 55 hvalprøver og 5 selprøver. Bakteriene ble dyrket i ulike kulturer, og ti isolater pr. prøve (totalt 600) ble valgt for videre analyse.

Ved testing av fenotypisk resistens mot et utvalg av antibiotika (ampicillin, cefotaxim, vancomycin, kanamycin, tetracyklin, ciprofloxacin, erytromycin og trimethoprim) ble standardmetoden for å bestemme minste hemmende konsentrasjon (MIC) benyttet. Et konsentrasjonsomr.de p. 0,0625 -32 mg/l ble testet. MIC ble fastsl.tt for 285 av isolatene, 239 fra hvalprøver og 46 isolater fra selprøver. For hvert antibiotikum fantes det isolater som var i stand til å vokse i den maksimale konsentrasjonen som ble testet (32 mg/l). MIC-verdiene for ampicillin og tetracyklin var lave sammenlignet med studier av andre milj.pr.ver. Det h.yeste antallet isolater med en MIC på ≥32 mg/l ble observert for trimetoprim, som også hadde et samlet MIC-område som var høyt sammenlignet med lignende studier. Det var observerbare forskjeller i fordelingen av MIC-verdier mellom sel- og hvalprøver, men dette kan skyldes at prøvene kom kun fra en selart.

Molekylær testing av et utvalg antimikrobielle resistensgener (AMRG) ble gjort ved bruk av standard PCR-metoder. De utvalgte AMRG var mecA, tetA, ermB, nptII, qnrs, dfrA1, vanA, samt to gener som koder for multidrug resistens (MDR) effluks pumper, acrB og mexD. Kun i testene for nptII ble det ikke produsert noen amplikoner (PCR-produkt). Det var ikke en sterk sammenheng mellom høye MIC-verdier og deteksjon av resistensgener (unntatt for vancomycin og VanA), men dette skyldes sannsynligvis det begrensede utvalget av gener som ble analysert.

Resultatene i denne studien viser et øyeblikksbilde av den antimikrobielle resistensen og av de antibiotikaresistensgenene som er tilstede i isolater fra hval- og selprøver. Studien er begrenset i omfang, men bidrar til økt kunnskap om forekomst og spredning av antibiotikaresistens i naturmiljøet. Det er n.dvendig med videre forskning for å fullt ut forstå rollen marine pattedyr har i sammenheng med opprettholdelse og spredning av antimikrobiell resistens.

Referanse

Venter, H. (2018) Antimicrobial resistance in the marine environment: MIC profiles of bacteria isolated from whale and seal faeces. Project report, M-1260|2019, GenØk, Tromsø, Norway.