Antibiotikaresistens er et alvorlig og raskt voksende problem. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å kartlegge reservoarer for antibiotikaresistens i norsk natur. Som en del av denne kartleggingen analyserer GenØk forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i viltlevende marine pattedyr.

GenØk har siden 2014 kartlagt forekomsten av antibiotikaresistensgener i miljøprøver med ulik eksponering av antibiotika. Tidligere har forskningsgruppa analysert prøver fra pattedyr (svin og reinsdyr), vann, avløp og jord for å kunne si noe om den naturlige forekomsten av antibiotikaresistensgener i disse miljøene. I dette prosjektet bruker GenØk avføringsprøver fra vågehval for å kartlegge eventuell forekomst av antibiotikaresistensgener.

Hvordan blir prøvene analysert?
Vågehval er en art som forflytter seg over enorme områder i Nord-Atlanteren (rundt kysten av Norge og Grønland) til kysten av de sørøstlige områdene av Nord-Amerika og de karibiske øyer. Trekkende arter er spesielt interessant for studier av antimikrobiell resistens (AMR) i miljøet, fordi de, i tillegg til å bli eksponert for en mengde kilder til antibakterielle midler og resistensdrivere, kan også medvirke til spredningen av AMR-bakterier og gener mellom ulike miljøer. Vågehvalene, med sitt migrasjonsmønster, er derfor gode kandidater for denne typen studier.

Forskerne analyserer prøvene ved å dyrke bakterier og teste deres resistens til utvalgte antibiotika. Det brukes en etablert metodikk til AMR-testingen (broth microdilution) for å fastslå hvilken konsentrasjon av antibiotika bakterien kan tolerere. Molekylære analyser, slik som PCR, brukes for å detektere spesifikke resistensgener.

Hvorfor ønsker man å kartlegge antibiotikaresistensgener i naturen?
Antibiotikabruk fører til resistensutvikling, men det er også andre faktorer som påvirker. I naturmiljø som jord, ferskvann, sjø, sedimenter og viltlevende dyr finnes det resistente bakterier som kan bidra til resistensutvikling og spredning av resistens. Slike miljø er per i dag lite undersøkt med hensyn på forekomst av resistens. Denne kartleggingen vil derfor kunne gi oss et mer presist bilde av hvor disse genene forekommer og hva som finnes naturlig i mikroorganismer fra ulike miljø. Lave konsentrasjoner av antibiotika kan bidra til å styrke forekomsten av resistente bakterier i ulike miljø.

Hva skal kunnskapen brukes til?
Kunnskap om antibiotikaresistenssituasjonen i naturmiljøet i Norge vil sette oss bedre i stand til å identifisere sammenhenger mellom resistens i miljøet og spredning av resistens til sykdomsfremkallende bakterier. En slik kunnskap vil ha betydning for å vurdere behov for tiltak som kan begrense spredning av antibiotikaresistens i Norge, men også ellers i verden.