I maisens opprinnelsesland, Mexico, har planten blitt dyrket i 9000 år, og det finnes omkring 1800 ulike varianter. Til tross for forbudet mot dyrking av genmodifisert mais i Mexico, finner forskere spor av genmodifisert materiale i tradisjonelle varianter av mais. Bøndenes innkjøp av korn til bruk som frø kan vise seg å være en medvirkende årsak til spredningen av genmodifiserte maisplanter og er en skjult trussel mot maisens mangfold i opprinnelseslandet.

Debatten rundt genmodifisert (GM) mais i Mexico har snart pågått i to tiår. I 2001 påviste to forskere fra Berkeley-universitetet at GM mais ”forurenset” de tradisjonelle maisvariantene. Funnet av GM materiale i meksikansk mais førte til en intens vitenskapelig, politisk og miljømessig diskusjon om hvorvidt maismangfoldet ble truet av ukontrollert spredning av patenterte GMOer.

De mange ulike variantene av mais er i Mexico en viktig del av urfolks kultur og tradisjoner. Maistypene har også ulike bruksområder. Noen typer brukes for eksempel til maismel eller stivelse, mens andre varianter brukes til popcorn og maisdrikker.

Siden oppdagelsen av GM forurensing i tradisjonelle maisvarianter i 2001 har metodene for påvisning av GMO vært mye omdiskutert. Ulike metoder for deteksjon har gitt både positive og negative resultater gjennom årene. I en vitenskapelig artikkel gjennomgår GenØk-forskerne Sarah Agapito-Tenfen og Fern Wickson den vitenskapelige debatten rundt metoder for å påvise GM-materiale i mais fra maisåkre og blant ville slektninger.

– Forskerne forklarer at både viltvoksende og tradisjonelle varianter brukt i jordbruket er svært heterogene sammenlignet med industrielle maisvarianter, noe som kan føre til inkonsekvente resultater. Studiene som har vært utført tilsier at det må forskes videre på å øke sensitiviteten på metodene for å sikre konsekvente resultater. Også prosedyrer for prøvetaking, testing og regulering bør bli presentert. Forskerne anbefaler at man integrerer samfunns- og biologiske data i studien, og at man utvikler grenseverdier som er relevante for å måle lave forekomster i miljøovervåkingsprosjekter. All forskningsdata og alle godkjenninger av GMO bør gjøres åpent tilgjengelig.

Agapito-Tenfen og Wickson anbefaler at det gjøres bevisste valg med tanke på hvilke områder som skal testes og overvåkes over tid, at studiene som utføres er åpne og at en bruker etterprøvbare teknikker.

I en annen artikkel har forskerne samarbeidet med to urfolkssamfunn i Oaxaca-provinsen i Mexico. Begge gruppene dyrker tradisjonelle maisvarianter. Agapito-Tenfen og Wickson har samlet inn maisprøver fra 20 bønder i hver landsby, og har analysert identiske prøver i tre ulike laboratorier. Forskerne intervjuet bøndene for å få en bedre forståelse av dyrkningsmetodene, sosiale relasjoner og bøndenes praksis for å lagre og dele frø.

Agapito-Tenfen og Wickson avdekket at lokalsamfunn som dyrker frø og/eller korn hentet fra ukjente varianter eller fra eksterne tilbydere, inkludert korn fra regjeringens egne butikker, er mer sårbare for å få GM planter i sine åkre. De beskriver hvordan sosio-biologiske faktorer som frøsparing og delingspraksis, samfunnsorganisering og tildeling av jordbruksland påvirker potensialet for spredning av GM planter og hyppigheten av dette. Den samme praksisen og samfunnsorganiseringen kan ifølge forskere også brukes som en ressurs for å minimere potensialet for spredning og omfanget av problemet ved at man blir mer bevisst på hvordan spredning kan oppstå. Forskerne trekker frem hvordan en bedre forståelse av tradisjonell jordbrukspraksis og utfordringene moderne landbruk bringer med seg er grunnleggende for å sikre mangfoldig og robust matproduksjon.

– En av hovedårsakene til at de tradisjonelle maisvariantene forsvinner er industrialiseringen av landbruket. Et ensidig fokus på avkastning fører til at dyrkningsmønstrene gradvis endrer seg, sier Fern Wickson. Samfunnsutviklingen generelt og den raske ekspansjonen av nye GM planter forsterker betydningen av å bevare planters genetiske biologiske mangfold. Frøbanker kan ha en rolle i bevaring av det biologiske mangfoldet, men det er like viktig å støtte urfolksbønder i å fortsette det viktige arbeidet de har gjort for både å bevare og utvikle mangfoldet. Bevaring av ulike varianter av matplanter er også viktig for å kunne motstå plantesykdommer og endringer i dyrkingsforholdene.

Forskningsprosjektet biodiverSEEDyer finansiert av Norges forskningsråd under Latin-Amerika-programmet, og er et samarbeid mellom GenØk, bønder i Mexico, deteksjonslaboratorier i Libanon og Sveits (ETHZ).

Referanser

Agapito-Tenfen, S., Rivera Lopez, F., Mallah, N., Abou-Slemayne, G., Trtikova M., Nodari, R.O., Wickson, F. (2017). “Transgene flow in Mexican maize revisited: Socio-biological analysis across two contrasting farmer communities and seed management systems” Ecology and Evolution (published online 25 August) first) 1-12. DOI: 10.1002/ece3.3415

Agapito-Tenfen, Sarah Z. and Wickson, Fern. (2017) “Challenges for transgene detection in landraces and wild relatives: learning from 15 years of debate over GM maize in Mexico” Biodiversity Conservation https://doi.org/10.1007/s10531-017-1471-0

Foto:Dollarphotoclub_45612456