Utfyllende informasjon omkring enkelte momenter i Odd-Gunnar Wikmarks intervju i Fri Tanke, publisert fredag 21.09.18 kan leses her.

Spredning av gener og utvikling av resistens
Spredning av resistens mot glyfosat, som følge av at gener har hoppet mellom plante-slektninger, har blitt rapportert fra både Canada (Warwick et al., 2008) og Argentina (Pandolfo et al., 2017). I Argentina har ugresset Brassica rapa(Bondekål/Åkerkål) fått tilført resistensgen fra Brassica napus(raps gen: CP4 EPSPS: GT73).

I Mexico er det funnet Bt (Cry gener fra Mon810) i lokale varianter (landraces) av mais. Dette ble første gang publisert allerede i 2001 i Nature (Quist and Chapela). Det er mange meninger rundt denne publikasjonen, og andre har senere også funnet Bt mais i områder i Mexico der det ikke skal være (eks. Piñeyro-Nelson et al., 2009; Agapito-Tenfen et al., 2017).

Til sist er også insekter (Busseola fusca) blitt motstandsdyktige mot det Cry-toksinet som finnes i Mon810. Dette ble dokumentert så tidlig som i 2007 i Sør Afrika (van Rensburg 2007).

Glyfosat og helseeffekter
IARC er WHOs sitt organ (agency) for forskning på kreft (https://www.iarc.fr/en/about/index.php). IARC har klassifisert glyfosat i gruppe 2A Probably carcinogenic to humans (http://publications.iarc.fr/Book-And-Report-Series/Iarc-Monographs-On-The-Evaluation-Of-Carcinogenic-Risks-To-Humans/Some-Organophosphate-Insecticides-And-Herbicides-2017), og svart på kritikken som oppstod i etterkant (http://www.iarc.fr/en/media-centre/iarcnews/pdf/IARC_response_to_criticisms_of_the_Monographs_and_the_glyphosate_evaluation.pdf). I oppfølgingen tilbakeviser de enhver kritikk om at de har tilbakeholdt eller feilbrukt informasjonen.

Adjuvans-effekter
Når det gjelder allergier som følge av eksponering til Bt toksiner, er det først og fremst knyttet til bekymring rundt såkalt adjuvans-effekter. Joshi et al., 2016 har oppsummert dette med å si at selv om det er en forutsetning for en slik effekt blant Cry-toksiner (Bt), så er eksponeringen antagelig liten grunnet lavt uttrykk i plantene.

Regulering av de nye genredigeringsteknikkene
Med de nye genredigeringsteknikkene, så må vi nå se på hvordan disse kan reguleres på en mest mulig hensiktsmessig måte. Vi må oppfylle lovens krav til risikovurdering, og samtidig vurdere om de informasjonskravene som er knyttet til transgene GMOer, er hensiktsmessig å bruke på genredigerte organismer. Det er dette som bør være fokus i debatten videre.

Referanser

Agapito-Tenfen et al., 2017: Transgene flow in Mexican maize revisited: Socio-biological analysis across two contrasting farmer communities and seed management systems. Ecol Evol. 2017 Oct 11;7(22):9461-9472. doi: 10.1002/ece3.3415.

Joshi et al 2016: Assessment of potential adjuvanticity of Cry proteins. Regul Toxicol Pharmacol. 2016 Aug;79:149-155. doi: 10.1016/j.yrtph.2016.04.005.

Pandolfo et al., 2018: Transgene escape and persistence in an agroecosystem: the case of glyphosate-resistant Brassica rapa L. in central Argentina. Environ Sci Pollut Res (2018) 25:6251–6264

Piñeyro-Nelson et al., 2009: Transgenes in Mexican maize: molecular evidence and methodological considerations for GMO detection in landrace populations. Mol Ecol. 2009 Feb;18(4):750-61. doi: 10.1111/j.1365-294X.2008.03993.x.

Quist and Chapela, 2001: Transgenic DNA introgressed into traditional maize landraces in Oaxaca, Mexico. Nature. 2001 Nov 29;414(6863):541-3.

van Rensburg 2007: First report of field resistance by the stem borer, Busseola fusca (Fuller) to Bt-transgenic maize. South African Journal of Plant and Soil. DOI:10.1080/02571862.2007.10634798

Warwick et al., 2008: Do escaped transgenes persist in nature? The case of an herbicide resistance transgene in a weedy Brassica rapa population. Mol Ecol. 2008 Mar;17(5):1387-95.

Se også andre artikler i serien:

GMO, del 1: Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 2: «Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO