EUs Advocate-General Bobek har kommet med en foreløpig uttalelse om hva som kan tolkes som genmodifiserte organismer (GMO) og hva begrensingene i det gjeldene direktivet i EU (2001/18/EEC) er. Denne uttalelsen er et viktig innspill i prosessen som har avgjørende betydning for om organismer laget med de nye genredigeringsmetodene (f.eks. CRISPR) skal reguleres som GMO eller ikke.

Uttalelsen sier at GMOer laget med mutageneseteknikker som ikke inneholder rekombinante nukleinsyrer vil falle utenfor GMO direktivet. I dag er organismer med mutasjoner fremstilt med stråling eller kjemikalier unntatt i direktivet, om genredigeringsmetoder som CRISPR vil falle innenfor eller utenfor er uklart i uttalelsen. Bobek mener at det ikke er EU-domstolens oppgave å komme med en tolkning av vitenskapelige begrep. Støtter EU domstolen denne uttalelsen har vi fortsatt ikke kommet i mål med hvorvidt genredigering faller inn under GMO-direktivet eller ikke, selv om man har kommet et stykke på vei.

Føre-var prinsippet kan ikke brukes ukritisk

Bobeks uttalelse viser til at man må ha et visst nivå av vitenskapelige data om en mulig risiko, før enkelte medlemsland kan bruke føre-var prinsippet og innføre restriktive beskyttende tiltak. Det betyr at dersom man ikke har slike data, vil ikke selve frykten for noe nytt være nok til å kunne bruke dette prinsippet.

De enkelte land kan regulere selv

Bobek åpner for at de enkelte medlemslandene kan innføre egne reguleringer av GMO som ikke reguleres på EU nivå. Etter hans mening var intensjonen i teksten nettopp dette, at dette skulle gjøres på nasjonalt nivå så lenge de enkelte medlemslandene respekterer de forpliktelser de generelt har til EUs regler. Videre klargjør Bobek at EUs GMO direktiv er forsvarlig oppdatert og at unntakene lagt ned i direktivet fortsatt gjelder i lys av dagens teknologiske utvikling.

Illustrasjon: AdobeStock_109697909_Syda_Productions