Foto: AdobeStock_139599812_Vaceslav_Romanov

Forskerne ved GenØk – Senter for biosikkerhet har i løpet av 2017 besvart langt flere høringer som omhandler genmodifisert mat og fôr enn tidligere år. -Vi ser at høringene som kommer inn blir mer og mer kompliserte, sier Idun Grønsberg, som leder rådgivningsgruppa ved GenØk. Eksempler på dette er at mange gener skal settes inn i en og samme plante, samt at de nye genteknologiske teknikkene er i ferd med å komme på markedet.

Hvordan behandles søknadene i Norge?
I Norge reguleres bruk og fremstilling av genmodifiserte organismer (GMO) av Genteknologiloven. Siden Norge er en del av EØS-avtalen, følger vi EUs prosedyrer for saksbehandling vedrørende GMO. Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med de offentlige høringene i Norge. I tillegg har Mattilsynet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), og Bioteknologirådet viktige roller i prosessen, og gjør vurderinger vedrørende ulike aspekter av gjeldende lovverk.

GenØk er en av flere institusjoner som svarer på de offentlige høringene som kommer inn til Norge via det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA. GenØk har hittil i år besvart 23 høringer. Disse høringene har i hovedsak dreid seg om innsatte gener i planter som mais, soya og raps, men også bomull og sukkerbete.

Den norske regjeringen har nylig sagt nei til import av genmodifiserte planter av typen raps og mais. Raps vokser i Norge og de tre rapsplantene (MS8, RF3 og MS8 x RF3) er forbudt med bakgrunn i at de kan skade norsk natur. Maisen som er forbudt kalles 1507 og er forbudt utfra etiske motforestillinger relatert til bruken av det giftige sprøytemidlet glufosinat-ammonium i dyrkingslandet.

De genmodifiserte plantene
En vanlig modifisering er å sette inn gener som gjør plantene motstandsdyktige mot spesielle typer insekter. Til dette brukes ofte Bt-toksiner fra bakterien Bacillus thuringiensis. Man kan også sette inn gener som gir resistens mot sprøytemidler som glyfosat eller glufosinat-ammonium og flere andre sprøytemidler.

Resistensutvikling er et betydelig problem. For å unngå dette ser man en tydelig trend i retning av at genene som settes inn, «stables» sammen for å gi økt motstandsdyktighet mot resistensutvikling. Disse genene er gjerne ofte modifiserte for å forsterke effekten, eller satt sammen av deler av flere liknende proteiner til såkalte kimære proteiner. Bruk av ord som «syntetiske» eller «modifiserte» gener er vanlig.

Det videre arbeidet med høringer som kommer til Norge via EU/EØS blir dermed stadig mer viktig i og med at høringene blir mer kompliserte, både utfra «stabling» av gener, men også utfra nye teknikker som taes i bruk av de som utvikler plantene, som genredigering via Crispr/Cas, Cis/intra-genese, TALEN, ZFN og andre. -Det er sannsynlig at disse vil bli omfattet av den lovgivningen Norge har pr i dag og som da skal overholdes, forklarer Grønsberg.  Det er da heller ikke vanskelig å forestille seg at en i nær fremtid må kunne se på og vurdere såkalte genredigerte planter. I dagens samfunn utvikler teknologi seg raskt og det er derfor viktig å ha kunnskap om nye teknikker samt å følge ny forskning på dette området.

GenØks høringsinnspill
GenØks høringsinnspill er åpent tilgjengelig på våre nettsider. Her finnes også ulike rapporter skrevet av GenØks forskere.

Foto: AdobeStock_139599812_Vaceslav_Romanov.jpg