Foto: Adobestock.com #73273098

Skrevet av Svein Ludvigsen. Publisert i Nordlys 08.07.17

Det foregår en fantastisk spennende utvikling innenfor bioteknologien med dertil hørende utfordring for biosikkerheten. Samtidig er det en økende fare ved at antibiotikeresistens truer virkningen av medisiner som f eks penicillin.

Det nasjonale forskningssenteret GenØk i Tromsø gir myndighetene råd og risikoanalyser som dreier seg om biosikkerhet. I tillegg utfører GenØk forskning på miljø-, helse- og samfunnsmessige konsekvenser ved bruk av genteknologi og genmodifisering. Senteret ble stiftet etter initiativ av professorene Ørjan Olsvik, Rolf Seljelid, Steinar Johansen, Dag Coucheron og Terje Traavik i 1997. GenØk er en stiftelse og er 100% finansiert av offentlige penger.

For et par uker siden åpnet jeg (jeg er styreleder i stiftelsen) det årlige GenØk-seminaret som ble avviklet i Oslo med foredragsholdere og representanter fra politikk, departementer, direktorater, universiteter og andre med faglig tilknytning til bioteknologi og biosikkerhet. Her var tema antibiotikaresistens i mat og miljø, og bruk av genredigering i dyr, planter og mikroorganismer.

Norge er et foregangsland når det gjelder å redusere bruk av antibiotika innen human og veterinærmedisin samt i fôr. Et eksempel på dette er at vi i Norge kun bruker 3,4 mg antibiotika pr kg produsert kjøtt, mens tilsvarende tall for Tyskland er 175 mg og i Spania 325 mg. Samtidig er det behov for kartlegging av antibiotikaresistente bakterier og resistensgener i mat og miljø. Det er også et behov for kunnskap om mekanismer for spredning av resistensgener og om hvordan tungmetaller og sprøytemidler kan påvirke utvikling av resistens.

Det andre temaet for seminaret var genteknologi og genredigering. De siste årene har genteknologi blitt brukt til å utvikle flere nye typer planter og dyr såvel som mikroorganismer med endrede egenskaper. I tillegg til å kunne bruke dem i industrien, for eksempel til produksjon av biodrivstoff og medisiner, prøver mange forskere å fremstille nye sorter til mat og fôr, tilpasset en verden preget av klimaendringer og økt matbehov. Genredigering ved bruk av CRISPR-teknologien gjør forskere i stand til å identifisere og endre gener, enten ved målrettede modifikasjoner eller ved å klippe ut, eller ved å sette inn, gener i planter og dyr slik at de får nye egenskaper.

I Norge er ikke genredigering tatt i bruk utenfor forskningslaboratorier, men det gjøres blant annet forsøk på laks ved Havforskningsinstituttet. Der har de lyktes med å lage steril laks uten kjønnsceller ved å fjerne deler av et gen med CRISPR-metoden. Forskerne bak arbeidet ønsker også å undersøke om bruk av genredigering kan gjøre laks motstandsdyktige mot lakselus og virussykdom. I USA har forskere utviklet gris som er resistente mot et spesifikt virus. Andre resultater av denne forskningen kan være å optimalisere bruk av alger til fôr, samt for å utvikle gendrivere til å utradere fremmede arter og malaria.

Den norske genteknologiloven krever at genmodifiserte organismer (GMO) som skal brukes som mat og fôr skal være bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk akseptable. I forrige uke tok Regjeringen en interessant beslutning om forbud mot tre genmodifiserte rapsplanter og én maissort. De tre rapsplantene blir forbudt fordi man ikke ønsker spredning av gener fra disse plantene til naturen.  Norge opprettholder dermed et høyere beskyttelsesnivå enn EU i slike saker. Det tydeliggjør at Norge skal ha en restriktiv GMO-politikk. I utgangspunktet er disse genmodifiserte plantene godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, og da slår normalt EØS-avtalen inn og gjør dem tillatt i Norge.

Det er derimot ikke helse- og miljørisiko, men etikk knyttet til bruken av den genmodifiserte maisen i industrielle prosesser, eller brukt som dyrefôr som er begrunnelsen for at Regjeringen forbyr den.  Maisen dyrkes i et land med sprøytemiddel som er så helse- og miljøskadelig at det er forbudt i Norge. Det er første gang at det fattes et vedtak om forbud etter genteknologiloven som ikke er basert på miljø- eller helserisiko, men derimot etikk.

Ny teknologi forandrer samfunnet og angår oss alle. Derfor bør vi gjennom en åpen debatt sikre en etisk forsvarlig, bærekraftig teknologiutvikling som er til nytte for samfunnet som helhet. Det bør forskes på uønskede endringer i genomet og bruk av genredigering må også bidra til bærekraftig utvikling, løse samfunnsutfordringer og være etisk forsvarlig. Det er fortsatt uklart hvordan og om genredigering skal reguleres i EU og i Norge.

I vår presenterte Regjeringens en strategi for bioøkonomi, kalt «Kjente ressurser – uante muligheter».  Målet er en bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, uttak og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser til mat, for, ingredienser, helseprodukter kjemikaler og annet. Det overordnede prinsipp er befolkningens grunnleggende behov for mat. Potensialet er nemlig stort i Norge for økt uttak av biomasse både innenfor marin sektor, så vel som fra landbruk. I en slik kontekst er biosikkerhet, genredigering og antibiotikaresistens særdeles viktig.