RRI (responsible research and innovation) er en relativt ny tilnærmingsmetode for forsknings- og innovasjonsprosjekter som har som mål å forutse mulige konsekvenser for miljø og samfunn, samt å vurdere alternativer i en tidlig fase. Hensikten er å kartlegge og respondere på verdier, behov, bekymringer og forventninger i samfunnet, og styre mot de globale utfordringene i vår tid, som klimaendringer, bærekraftig energi og matsikkerhet.
I tillegg til å inkludere elementer av forskningsetikk, åpenhet, likestilling og fri tilgang til vitenskap (som for eksemple open access), har RRI til hensikt å ta opp spørsmål som “hvilket problem skal teknologien løse?”. Finnes det alternativer til å løse dette problemet? Og “hva slags samfunn ønsker vi?”. Det stimulerer dermed til refleksjon over hva slags fremtid ulike grupper i samfunnet ser for seg, og om en bestemt teknologisk utvikling faktisk bidrar til dette eller ikke. For å være i stand til å forstå og avdekke disse visjonene, samt de ulike verdiene, behov og ambisjonene i samfunnet, legges det stor vekt på samarbeid med interessenter (f.eks forskere, innbyggere, politikere, næringsliv og frivillige organisasjoner). RRI understreker dermed viktigheten av offentlig engasjement, og å ha gjentatte og inkluderende metoder i alle faser av forsknings og innovasjonsprosessen, samt i forvaltningen.
I løpet av de siste årene har RRI blitt spesielt synlig i en europeisk politisk kontekst, noe som gjenspeiles blant annet i strategier og retningslinjer for «Responsible Research and Innovation», for eksempel RRI som en «tverrgående problemstilling» i det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020. RRI har også nylig blitt inkludert i norske prosjekter, og metoden har fått en viktig rolle i «Digital Life”, Norges forskningsråds initiativ for bioteknologisk forskning og innovasjon, der all forskning skal «understøttes av prinsippet og praksisen med ansvarlig forskning og innovasjon».
RRI har fått mye oppmerksomhet fra både forvaltningen og akademiske miljøer, og en del teoretisk forskning på konseptet har blitt gjort og gjøres fortsatt. De viktigste karakteristikkene ved metoden begynner å befeste seg, og debatten skifter nå fra å formulere en definisjon og et rammeverk av RRI, til gjennomføring og lovfesting av RRI, samt hvordan man skal evaluere og vurdere anvendelsen av RRI. GenØk har som mål å undersøke hvordan RRI kan implementeres og gjennomføres, og dermed bidra til å utvikle RRI videre som en tilnærming til viktige problemstillinger innen ny teknologi som bioteknologi.
RRI in GenØk: Lilian van Hove, Fern Wickson, Anne I. Myhr
Foto: AdobeStock_115062166_Swapan