CRISPR er en teknikk som brukes oftere og oftere til genredigering av planter og dyr. I Norge har det blitt laget såkalt kjønnsløs laks med CRISPR. Dette er laks som har fått klippet i stykker genmateriale, er steril og vil dermed ikke kunne spre sine gener til villaks dersom den rømmer fra oppdrettsanlegg. Hva kan man gjøre ved bruk av CRISPR, og kjenner man egentlig godt nok til hvordan CRISPR virker slik at man kan unngå uønskede effekter? Kan dagens genteknologilov være med på å styrke den genredigerte laksen, eller er loven bare til hinder?

CRISPR – Hva det er og hva det ikke er
CRISPR/CAS systemet er et programmerbart bakterielt immunsystem som er utviklet til å forsvare bakteriecellene mot fremmed og skadelig DNA. Når bakterien blir utsatt for et virusangrep som sprøyter inn virus DNA, vil bakterien for fremtiden ”huske” hvordan dette DNA så ut (funksjonen til CRISPR), og ved neste korsvei kunne reagere kjapt og bekjempe dette DNAet effektivt ved å klippe det opp i små biter (funksjonen til CAS). Bakterien er da programmert til å huske det fremmede DNA, og dette kan man utnytte i bioteknologien ved å manipulere slik at man kan får bakteriens CAS proteiner til å klippe opp det DNA man ønsker. I tillegg kan man sprøyte inn CRISPR/CAS inn i celler fra andre arter, dyr og mennesker, hvor CRISPR/CAS systemet synes å fungere veldig godt. Man kan programmere CRISPR til å huske DNA som er naturlig i den cellen man sprøyter inn CRISPR/CAS i, og dermed permanent slå ut gener som er der fra før. Disse blir da klippet opp av CAS på samme måte som ett fremmed virus-DNA i bakterien hvor CAS hører hjemme i, blir det. Cellen som har dette oppklippede DNA vil reparere seg selv og i den prosessen kan forskerne styre om man vil bare klippe opp og fjerne det DNAet man har rettet CRISPR/CAS mot, forandre det slik man selv vil, eller sette inn nytt DNA på det gamles plass. De store fordelene med dette har så langt vært at man kan fjerne de gener man selv ønsker og ta vekk uønskede egenskaper på en målrettet måte. Man kan ta vekk gener som lager målproteiner for virus slik at dyrene blir motstandsdyktige mot infeksjoner (CRISPR gris), ta vekk uønskede egenskaper i avl (hornløse kyr lagd med CRISPR) eller gjøre dyr steril, slik de har gjort med laks.

Hva så med biosikkerheten?
Direkte manipulering av dyr er en ny ting som reiser viktige etiske spørsmål. Hva er greit å gjøre med dyr? Kan man forandre, sette inn eller ta bort arvemateriale fra dyr slik man selv vil? Hvilke egenskaper kan man ta bort uten at det går ut over dyrevelferden? Er det greit med kjønnsløse dyr? Har det andre følger, som vi kanskje ikke vet om, å ta vekk gener fra noe som er utviklet i samspill over tusenvis av år?

Rent forskningsmessig er dette god og klassisk biologi. Ved å ta vekk gener og se hva som skjer, kan man finne ut noe om de genenes funksjon. Men denne utviklingen går svært raskt, mye hurtigere enn noe annet vi har sett tidligere. Lover, anbefalinger og retningslinjer henger ikke med på utviklingen av teknologien. Dette er grunnen til at EU-land nå lager egne retningslinjer i påvente av at EU kommer med felles bestemmelser. Derfor ser vi forskjeller i land som Sverige og Tyskland, som begge er med i EU men som har forskjellig tilnærming til CRISPR.

Med en så ny teknologi er det ikke overraskende at det er mange ubesvarte spørsmål. Kanskje de viktigste nå er om det er sikkert at CRISPR/CAS bare virker der det er tenkt? Hvordan vet vi at ikke andre gener blir påvirket? Kan dette være skadelig?

I dag faller genredigerte planter under genteknologiloven som sier at vi må være sikker på at produktene ikke er skadelig for helse og miljø. De skal være samfunnsnyttige, være etisk forsvarlige og bærekraftige. Mange tar til orde for å forandre loven slik at disse kravene IKKE skal gjelde for genredigerte planter og dyr. Det betyr at det ikke trengs å gjøre noe forskning om CRISPR kan være skadelig, fordi loven ikke vil kreve slike bevis. Er dette en klok tilnærming? Hvorfor søker man å unngå loven, når lovens hensikt er å sikre oss som forbrukere, vårt miljø og i tillegg være et positivt bidrag til samfunnet lokalt og globalt (bærekraft)? Kan det være økonomiske motiver som ligger bak eller kan man nå være skråsikre på at en slik regulering ikke er nødvendig i dag og heller ikke i fremtiden?

Hvem bestemmer i Norge?
I Norge er det Klima- og miljødepartementet (KLD) som behandler GMO-søknadene. De får en gjennomarbeidet innstilling fra Miljødirektoratet som har en offentlig høringsrunde hvor alle kan gi innspill (deriblant GenØk), og en runde fra offisielle høringsinstanser. Disse er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) med innspill om påvirkning på helse og miljø, og Bioteknologirådet som har et særlig ansvar for vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Sakene behandles individuelt og regjeringen tar den endelige beslutningen om en GMO skal godkjennes eller ikke.

Foto: adobestock #89943719