Publisert i Nationen 16.11.16. Skrevet av Anne Ingeborg Myhr, direktør ved GenØk – Senter for biosikkerhet, og Bjørn K. Myskja, professor i etikk ved NTNU og nestleder i Bioteknologirådet.

Nye bioteknologiske metoder, som genredigering, gjør det mulig å endre planter og dyr raskt slik at de vokser hurtigere, ikke blir syke, er sterile, eller produserer medisin. Ny teknologi forandrer samfunnet og angår oss alle. Derfor bør vi gjennom en åpen debatt sikre en etisk forsvarlig, bærekraftig teknologiutvikling som er til nytte for samfunnet som helhet.

Genredigering ved bruk av CRISPR-teknologien gjør forskere i stand til å identifisere og endre gener, enten ved målrettede modifikasjoner eller ved å klippe ut eller ved å sette inn gener i planter og dyr slik at de får nye egenskaper. Teknologien har blitt brukt til å utvikle steril laks i Norge. I USA har forskere utviklet gris som er resistente mot et spesifikt virus.

Genredigering vil revolusjonere hvordan vi kan drive avl. Det pågår nå en intens etisk debatt om bruk av genredigering på mennesker, men her vil vi diskutere bruk av genredigering på planter og dyr. Det omfattes av helt andre etiske spørsmål. Den norske genteknologiloven krever at genmodifiserte organismer (GMO) som skal brukes som mat og fôr skal være bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk akseptable. Bør disse kravene også stilles til genredigerte organismer (GRO)? Vi mener at svaret er ja.

Regulere som GMO eller ikke
I Sverige blir ikke planter som har fått fjernet gener ved CRISPR-teknologien behandlet som GMO. Men brukes teknologien til å sette inn gener, reguleres den fortsatt som GMO. Det argumenteres for at de ikke bør behandles som GMO fordi CRISPR-teknologien er mer presis enn metodene som brukes for genmodifisering, og at resultatet av inngrepet i mange tilfeller er det samme som ved tradisjonell avl eller naturlig mutasjon.

I Norge har myndighetene ennå ikke tatt noe standpunkt til regulering av GRO, men genteknologiloven definerer GMO som «mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi». Det tilsier at også GRO faller under lovens definisjon. Det er imidlertid viktig ikke å gjøre dette til en begrepsmessig diskusjon, og da må vi spørre: Bør GRO som ikke har fått tilført genmateriale utenfra reguleres etter genteknologiloven, eller bør vi gjøre som svenskene?

Noen argumenter videre for at vi bør endre dagen lovverk, og heller regulere alle organismer ut fra egenskapene deres, som for eksempel USA gjør. Genteknologilovens definisjon av GMO er ikke basert på om en kan skille den fra et produkt fremkommet ved naturlig avl, men på prosessen som er brukt. Definisjonen i dagens lov betyr at genredigerte dyr eller planter vil reguleres som GMO. Spørsmålet er altså ikke bare om GRO bør reguleres som GMO, men om det også bør få følger for hvilken tilnærming vi bør benytte for genteknologi generelt.

Bidra til samfunnsnytte og bærekraftig utvikling
Genteknologiloven vektlegger at framstilling og bruk av GMO skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling. Bør disse kravene også gjelde for GROer? Hva vil det innebære? En potet som gjør at vi slipper å kaste store deler av avlingen på grunn av tørråte og som heller ikke er sprøytet med gift for å forhindre slike skader, er åpenbart samfunnsnyttig dersom den er like trygg for helse og miljø som annen potet. Likedan vil også en gris som ikke kan smittes av et virus som fører til lidelse for grisen og tap for bonden tilfredsstille samfunnsnytte-kravene. Slike genredigerte planter og dyr løser viktige samfunns- og miljøutfordringer.

Samfunnsnytte er knyttet til norske forhold, mens bærekraft sees i et globalt perspektiv. Med endret klima og en voksende populasjon vil det være viktig at nye produkter eller driftsformer bidrar langsiktig og dermed kan redusere utfordringer relatert til matmangel og klimaendringer. Derfor er det ikke nok å vise til at den nye varianten har tjenlige egenskaper. De må være stabile og virksomme over tid, og være uten følgeskader som kan bli alvorlige. En slik vurdering vil alltid være beheftet med usikkerhet, men det betyr ikke at den ikke kan gi troverdige svar.

Hvilke etiske vurderinger kan være aktuelle? Et effektivt jordbruk ville isolert sett være tjent med kyllinger uten nebb, kyr uten horn eller griser uten hale for å redusere skaden dyrene tilfører hverandre. Er det moralsk riktig å endre egenskaper som påvirker dyrenes artsspesifikke utfoldelse, og under hvilke omstendigheter vil det være tilfellet? En teknologi med muligheter for radikale endringer til det gode, vil også ofte ha større skadepotensial. Det er viktig å sørge for konkrete etiske vurderinger bygget på samfunnets fellesverdier.

Bred tilnærming
Vi behøver en bred tilnærming til GRO-spørsmålet. I stedet for å begrense diskusjonen til hvorvidt GROer skal defineres som GMO, bør vi diskuterer hvordan vi skal sikre at teknologien kan brukes til det beste for alle, både i Norge og globalt. Ikke minst er det viktig å bidra til at den kan bedre betingelsen for de fattige i verden som ikke har sikker tilgang til næringsrik mat. Det er ikke vurderinger av samfunnsnytte og bærekraft som er flaskehalsene for godkjenning av GMO i dagens system, og det vil de heller ikke være når det gjelder GRO. Kriteriene kan bidra til å fremme en god teknologiutvikling som ikke er tjenlig bare for noen få. Derfor er det gode grunner for å holde fast ved denne norske reguleringen også for genredigerte planter og dyr.

Illustrasjoner: AdobeStock_98825379, AdobeStock_101640233