Climate Changes and Emerging Wildlife-Borne Viruses in Norway – en oppfølging av kunnskapshull og forskningsbehov

19.10.2016

Dr. Malachy Okeke

Dr. Malachy Okeke – Foto: krisdev.com

Biosafety Report 2014/01 ble skrevet av Terje Traavik, og utforsket forholdet mellom klimaendringer og nye virus som kan spres av viltlevende dyr i Norge. Malachy Okeke har skrevet en kort oppfølging til denne rapporten.

De fleste alvorlige virussykdommene som påvirker mennesker, dyr og husdyr er forårsaket av virus som spres av mygg, flått, fluer, små gnagere, trekkfugler og flaggermus. Zikavirus-epidemien, West-Nile-viruset, Dengue-virus og Ebola-viruset er alvorlige påminnelser om at virus kan gjenoppstå fra reservoarer, endre virusverter og forårsake epidemier. Ikke minst kan klimaendringer utvide tilholdsstedene for reservoar-verter, bidra til utvidelsen av potensielle lokale reservoarer og akselerere spredningen fra reservoar-vertene (for eksempel mygg) til virveldyr-verter (f.eks mennesker). Hittil har Norge og resten av den skandinaviske halvøy vært beskyttet mot nye virus og deres verter på grunn av lave gjennomsnittstemperaturer gjennom alle årstider. Denne naturlige barrieren kan bli endret ved global oppvarming og endring til varmere temperaturer i Norge. Andre menneskeskapte faktorer, som flytrafikk, handel, urbanisering og kjemisk forurensning kan også føre til endringer i virusenes evne til overlevelse i miljøet. Dermed kan virus og deres reservoar-verter, som tidligere var begrenset til tropiske og sub-tropiske områder, finne en ny økologisk nisje i Norge og Fennoskandia.

Et viktig funn i rapporten er mangelen på forskningsdata om forekomst, fordeling og utvikling av vektorbårne virus i Norge, deres reservoarer og virveldyrverter, samt hvilken påvirkning klimaendringer og andre menneskeskapte faktorer har på virusvert-interaksjoner. Den korte oppfølgingsrapporten fra Malachy Okeke fremhever kunnskapshull og forskningsbehov, og anbefaler forskningsoppgaver som må utføres for å fylle kunnskapshull på kort, mellomlang og lang sikt. Når det gjelder kortsiktig oppfølging anbefales en metagenomisk analyse av gamle virus fanget i permafrosten på Svalbard, kartlegging av virus i naturen og deres reservoarer/virveldyr-verter i Norge (nord og sør) gjennom de ulike årstider (vinter, sommer, høst og vår) og relatere dette til menneskelig aktivitet (flyplasser, veitunneler, urbane og rurale). Ved siden av er det viktig å undersøke i laboratorieforsøk om stressfaktorer som temperaturoppvarming og kjemisk forurensning kan ha noen påvirkning på virusgenomet, transkriptomet og proteomet. Nye data som genereres vil utvilsomt være avgjørende for varsling av fremtidig overføringsrisiko, prediksjon av fremtidige utbrudd, utvikling av vaksiner, antivirale og diagnostiske metoder før eventuelle virusutbrudd, i tillegg til å bidra til vår forståelse av virus-vert egenskaper som kan påvirke virulens, overføring, og vertsområde.

 

Forsidebilde: adobestock.com #55068098