Mandelpotet med tørråte. Foto: Borghild Glorvigen

Tørråte er den vanligste sykdommen på potet, både i Norge og i resten av verden. I dag sprøyter potetbønder åkrene flere ganger i sesongen. Det tar tid og koster penger.

Tørråte skyldes soppen Phytophthora infestans, som enten følger med settepoteten eller sprer seg med vinden i dyrkingssesongen. Soppen trives best der det er fuktig. I Norge er problemet størst sør og midt i landet, og det varierer fra år til år hvor hardt sykdommen slår til.

En potet med god resistens overfor tørråte vil kunne minske bruken av sprøytemidler. Det har imidlertid vist seg vanskelig ved hjelp av tradisjonell foredling å få fram en potet som bevarer resistensen over tid.

Nå jobber flere forskningsmiljøer og firma i Europa og USA med å lage genmodifiserte poteter som er resistente mot tørråte. Måten de gjør det på, er å sette inn resistensgener fra ville potetsorter.

• Hvilke muligheter gir genmodifisering for å lage resistente potetsorter?
• Hva er utfordringene?
• Er genmodifisert potet bra både for bønder og miljø? Hva tenker resten av matnæringa? Og hva ønsker forbrukerne?

Møtet er gratis og åpent for alle. Påmelding her.

Velkommen!

Tid: 10. oktober kl. 15–17.30

Sted: Oslo, Litteraturhuset, rom Nedjma

Arrangører: Bioteknologirådet og GenØk-Senter for biosikkerhet

Fra tidsskriftet Genialt:Les forsker Frøydis Gillunds artikkel om GM-potet.