Foto: neurobite/adobestock.com

Marin bioprospektering innebærer å lete etter gener og biomolekyler fra bakterier, alger og dyr som er samlet inn fra havbunnen eller i vannsøylen.

Det er store forventninger hos forskere, myndigheter og farmasøytiske selskaper til at marin bioprospektering kan føre til utvikling av nye medisiner og forbindelser til bruk i mat, fôr og i industriprosesser. Hvordan Norge skal regulere marin bioprospektering er derimot uklart. Vi har i dag ikke et fungerende regelverk for rettighetsproblematikk knyttet til uttak, utnyttelse av og fordelsfordeling – fordeling av godene– fra marine ressurser. Fordelsdeling kan bidra til å sikre og fremme norsk verdiskapning og det samme kan kostnadsdeling. I denne artiklen diskuterer Kristin Rosendal, Morten Walløe Tvedt fra Fridtjof Nansens Institutt samt Anne I. Myhr utfordringer for norske interesser og foreslår at Norge kan innføre et system basert på kontrakter som regulerer rettferdig fordeling av fordeler som følger utnyttelse av de marine ressursene, og hvor det er avgifter for kommersielle formål.

G. Kristin Rosendal, Anne Ingeborg Myhr and Morten Walløe Tvedt (2016) Access and Benefit Sharing Legislation for Marine Bioprospecting: Lessons From Australia for the Role of Marbank in Norway, The Journal of World Intellectual Property, vol 19, issue 1-2. Version of Record online: 6 JUN 2016 | DOI: 10.1111/jwip.12058

Les også denne kronikken fra desember 2015: Hvem eier det som finnes i havet?