Publisert i Klassekampen, 15.04.16. Skrevet av Frøydis Gillund og Anne I. Myhr
Miljødirektoratet anbefalte nylig å tillate import av en genmodifisert (GM) mais til bruk i mat og fôr. Maisen er genmodifisert slik at den er giftig ovenfor visse skadeinsekter og tåler sprøytemidlet glufosinat-ammonium. Sprøytemidler med glufosinat er forbudt i Norge og skal fases ut i EU innen 2017 fordi de er helse- og miljøskadelige.
Norske særkrav til risikovurdering av GMO
Norge har vært en pioner og et foregangsland for ansvarlig forvaltning av genmodifiserte organismer (GMO). Vår genteknologilov krever at framstilling og bruk av GMO skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. Andre land følger nå Norges eksempel og inkluderer samfunnsmessige kriterier i risikovurdering av GMO. Dette er noe vi kan være stolte av. For eksempel endret EU nylig sitt utsettingsdirektiv slik at medlemslandene nå har anledning til å forby dyrkning av GM-planter basert samfunnsøkonomiske forhold.
I Miljødirektoratets vurdering av denne GM-maisen trekkes det konklusjoner som ikke samsvarer med hvordan vi mener prinsippene for samfunnsnytte, bærekraft og etikk skal vurderes. Det er bekymringsfullt at Miljødirektoratet velger å tolke kriteriene i genteknologiloven slik at dersom vurderingen tilsier at GM-maisen ikke har negativ virkning for samfunnsnytte og bærekraft, så er disse kravene tilfredsstilt. Det stilles med andre ord ikke krav om at GM-maisen skal ha en samfunnsmessig nytteverdi og bidra til bærekraftig utvikling, men kun at den ikke hindrer en bærekraftig utvikling og reduserer samfunnsnytten. Dersom myndighetene velger å følge Miljødirektoratets anbefaling om å tillate import av denne GM-maisen vil det sette presedens for en svært svak tolkning av kriteriene om bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven.
Ingen nytte for samfunnet
Mye av maisen vi importerer brukes til produksjon av fôr til oppdrettslaks og husdyr. Om lag 30% av all mais som dyrkes på verdensbasis er genmodifisert. Det er derfor ikke vanskelig å få tilgang til konvensjonelt dyrket mais til Norge. Norske laksefôrprodusenter hadde tidligere en dispensasjon fra Mattilsynet som ga dem anledning til å bruke 19 ulike GM-planter, inkludert GM-maisen Miljødirektoratet nå har vurdert, i fôr. Matilsynet trakk dispensasjonen tilbake i 2014 fordi ingen fiskefôrprodusenter valgte å benytte seg den. Dette viser at det ikke er noe reelt behov for denne GM-maisen i oppdrettsnæringa.
Norske merkekrav må følges
I Norge har vi krav om at produkter som inneholder GMO skal merkes, og markedsføring forutsetter at det etableres et system som sikrer at GMO og ikke-GMO mais holdes adskilt i hele produksjons, transport og distribusjonslinja. Det vil dessuten være nødvendig med offentlig kontroll for å sikre at forbrukere ikke utsettes for helsefarlige rester eller nedbrytningsprodukter av glufosinat-ammonium i maten de spiser. Dette er tiltak som nødvendigvis vil medføre ekstra kostnader for samfunnet. Miljødirektoratet legger alle disse forholdene til grunn for sin anbefaling, men konkluderer likevel med at det ikke foreligger negative forhold knyttet til samfunnsnytte som tilsier at Norge bør forby import av GM-maisen.
Bærekraft i dyrkningsland er utelatt
Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser i landene hvor GM-maisen dyrkes er sentralt i en vurdering av bærekraft. GM-planter som er giftige ovenfor skadeinsekter eller tåler ugressmiddel er utviklet for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, og kan dermed bidra til en mer miljøvennlig matproduksjon og redusere bønders sprøytemiddelutgifter. Forskning har imidlertid vist at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om hvorvidt dyrking av GM-planter faktisk har redusert sprøytemiddelbruken over tid. Det er flere eksempler på at ugressplanter utvikler toleranse ovenfor sprøytemidlene GM-planter er designet for å tåle. Dette har ført til at andre, og potensielt mer giftige sprøytemidler som for eksempel glufosinat-ammonium, må tas i bruk i kampen mot disse ugressplantene. Dette er et av flere forhold som Miljødirektoratet tar inn i sin vurdering av bærekraft. Miljødirektoratet forventer ikke at dyrkning av GM-mais vil gi en mer miljøvennlig matproduksjon i dyrkningslandene. Likevel konkludere de med at siden GM-mais, sammenlignet med konvensjonell mais, ikke bidrar til mer eller mindre bærekraftig utvikling, er det ikke er grunnlag for å forby import.
Etisk forsvarlig?
Glufosinat-ammonium kan gi akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr og mennesker, inkludert mulige skader på forplantningsevne og foster, samt føre til negative konsekvenser for artsdiversiteten i dyrkingsområder. Ved å forby glufosinat-ammonium har norske styresmakter tatt et aktivt valg om at matproduksjon bør skje uten bruk av dette giftstoffet. Dersom norske myndigheter åpner for import av denne GM-maisen innebærer det at de støtter opp under matproduksjon basert på bruk av glufosinat-ammonium, samtidig som sprøytemiddelet regnes som så skadelig at det ikke kan brukes i Norge. Dette er, slik vi ser det, dobbelt moral. For å sikre en konsistent politikk bør myndighetene arbeide for at fôr eller mat i Norge, ikke er basert på GM planter som er spesiallaget for å bruke glufosinat-ammonium. Miljødirektoratet på sin side mener ikke at dette ikke er påvist forhold ved denne GM-maisen som er etiske betenkelig.
Det er paradoksalt at samtidig som at flere land nå velger å følge Norges eksempel og kreve en vurdering av samfunnsaspekter ved bruk av GM-planter, så velger Miljødirektoratet, som etter norsk lov er pålagt å ta hensyn til slike forhold, å tillegge disse kriteriene svært liten betydning. Vi oppfordrer myndighetene til å ta genteknologiloven på alvor og forby import av denne GM-maisen.