Miljødirektoratet anbefaler at det ikke legges ned forbud mot import og bruk av den genmodifiserte maisen 1507. GenØk har ikke vurdert søknaden til denne maistypen tidligere, men skrevet et innspill vedrørende fornyelse av gjeldene godkjenning i EU. Per i dag så er ikke fornyelsen av 1507 endelig godkjent i EFSA.

Den genmodifiserte maislinjen 1507 inneholder det insektsdrepende proteinet Cry1F og et gen (PAT) som gir toleranse mot sprøytemidlet glufosinat-ammonium.

Selv om vi ikke dyrker denne genmodifisert maisen i Norge er det flere momenter som er relevante, blant annet at sprøytemidlet glufosinat ammonium, som denne planten er resistente mot, ble forbudt omsatt i Norge fra 2009.

Maislinjen 1507 har blitt vurdert til ikke å innebære en økt risiko for helse sammenlignet med ikke-transgen mais (VKMs vurdering av mais 1507). Når det gjelder helse- og miljørisiko, mener GenØk at det er uavklarte spørsmål relatert til;

• Akkumulering av sprøytemidlet glufosinat-ammonium og dets nedbrytningsprodukter i mais tenkt brukt i mat og fôr
• HMS for bønder i dyrkingsland ved bruk av sprøytemidlet
• Miljøeffekter over tid i dyrkingsland
• Utvikling av resistens hos ugress mot sprøytemidlet
• Utvikling av resistens hos skadeinsekter mot Cry1f

GenØk har også spilt inn at det mangler informasjon i søknaden om lokalisering av det transgene konstruktet . Det mangler også studier av effekt på organismer i ulike miljøer som jord og vann. I en norsk sammenheng vil det også være viktig med fôringsstudier på laks i og med at en godkjenning kan føre til at dette produktet vil bli brukt i fôr. Slike studier mangler per i dag.

Mais er i Norge et produkt som brukes i mat og fôr. På verdensbasis så er det ca. 30% av all mais som er genmodifisert. Det er derfor ikke vanskelig å få tilgang til ikke genmodifisert mais til Norge. GenØk ser derfor ikke noen samfunnsnytte ved den genmodfiserte planten i Norge.

GenØk stiller spørsmål til grunnlaget for Miljødirektoratets anbefaling om ikke å forby den genmodifiserte maislinjen 1507 i Norge basert på at det mangler dokumentasjon av effekter på miljø, helse og samfunn.

Miljødirektoratet har også anbefalt at det ikke legges ned forbud mot import og bruk av fire genmodifiserte nelliker.

GenØk har ikke tidligere vurdert disse nellik variantene (Moonaqua, Moonlite, Moonberry eller Moonvelvet) som har fått endret blomsterfarge. Disse blomstene er anbefalt til importert og bruk som snittblomster og skal ikke brukes i mat eller fôr.

GenØk har tidligere uttalt at vi ikke støtter en godkjenning av en annen type genmodifisert nellik basert på liten grad av samfunnsnytte i Norge.

Denne type nellik kan gi et bredere utvalg av nellik for forbrukere. Det er derimot uklart i hvor stor grad det vil være en etterspørsel blant norske forbrukere etter lilla nelliker,og om dette vil skape økte arbeidsplasser (import og handel) og dermed samfunnsnytte for Norges del. Det finnes ikke informasjon om at dyrkning og produksjon av denne typen nellik har ført til økt sysselsetting eller andre sosio-økonomiske forhold i dyrkingslandene. Denne mangelen på informasjon gjør at det er vanskelig å se hvordan denne type nellik kan være med å påvirke bærekraft og samfunnsnytte der.

Alle de fire genmodifiserte nellikene som det anbefales å ikke nedlegge forbud mot, inneholder et gen som gir nellikene økt resistens mot klorsulforon, et sprøytemiddel som her er brukt som seleksjonsmarkør i utvelgelsen av de plantene som har blitt genmodifisert. Dette sprøytemiddelet skal ikke brukes under selve produksjonen av nellikene.

GenØk er enig med Miljødirektoratet at denne typen nellik ikke utgjør noen risiko for helse og miljø ved import til Norge.

Foto: diosmirnov/dollarphotoclub.com