Photo: Eskymaks/dollarphotoclub.com

 

Europeiske forskningsinstitusjoner arbeider med å utvikle genmodifisert (GM) potet med tørråteresistens, og flere sorter testes i feltforsøk i ulike deler av Europa. En slik GM-potet kan vise seg å være svært aktuell for norsk landbruk, da tørråte fører til betydelige tap for næringa og bekjempes ved omfattende bruk av soppmidler i konvensjonell potetproduksjon.

Fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) reguleres av genteknologiloven. Den krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal samfunnsmessig nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet vurderes. Det har imidlertid vist seg utfordrende å anvende kriteriene i praksis, både på grunn av manglende informasjon og fordi det er vanskelig å gi kriteriene innhold. Involvering av relevante aktører og interesseparter i beslutningsprosesser kan bidra til å styrke kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget og sikre at et bredt spekter av perspektiver blir belyst når komplekse begreper som bærekraft skal vurderes.

Vi gjennomførte to workshoper i løpet av 2014 som omhandlet bærekraft ved dyrking av GM-potet med tørråteresistens. Deltagere på workshopene, i alt 16 personer, var aktører fra ulike deler av potetproduksjonskjeden (foredlere, produsenter, potetindustri ol.), forskere og rådgivere innen potet og plantesykdommer, ansatte i landbruksforvaltningen og representanter for miljø- og forbrukerinteresser.

Deltagerne foreslo en rekke forhold som bør være oppfylt for at en GM-potet med tørråteresistens skal bidra til bærekraftig utvikling:

• GM-poteten bør bidra til en reduksjon i bruken av soppmidler.
• GM-poteten bør være trygg for helse og miljø på lang sikt.
• GM-potetens tørråteresistens bør vare over tid.
• GM-poteten bør bidra til økt lønnsomhet for potetprodusenter over tid.
• Forbrukere må ønske å ta GM-poteten i bruk.
• Konsekvenser for sortsmangfold og sameksistens ved dyrking av konvensjonelle og økologiske sorter må utredes.
• Utvikler av GM-potet bør legge til rette for en åpen utviklingsprosess med god kommunikasjon med offentlighet og relevante myndigheter.
• GM-poteten bør være tilgjengelig for videre foredling og uavhengig forskning.
• Føre-var-prinsippet bør ligge til grunn for risikovurdering og regulering.

Diskusjonene tydeliggjorde at det er ulike syn på hva som bør inngå i en bærekraftvurdering. Det er viktig at mangfoldet av perspektiver på bærekraft blir tatt hensyn til i eventuelle fremtidige beslutningsprosesser om bruk av GM-potet i Norge. Diskusjonene under workshopene er et godt utgangspunkt for videre offentlig debatt og resultatene er viktige innspill til norske myndigheter om spørsmål som kan være relevante for vurdering av bærekraft ved dyrking av denne type GM-potet og forhold som bør følges opp med videre forskning.

Gillund, F., Myhr, A., Audrun Utskarpen & Angelika Hilbeck (2016). «Stakeholder views on issues to consider when assessing the sustainability of genetically modified potato«, International Journal of Agricultural Sustainability.
DOI: 10.1080/14735903.2016.1140013