- Photo: MegWallacePhoto/dollarphotoclub.com
Selv om glyfosat fremstilles som et middel med liten miljøbelastning og lav toksisitet (Duke og Powles 2008, Giesy et al., 2000), har helserelaterte effekter av glyfosat og glyfosatbaserte sprøytemidler blitt mye diskutert.
Glyfosat og glyfosatbaserte sprøytemidler er de mest brukte ugressmidler i verden. De brukes både i moderne jordbruk og i private hager.
Glyfosat er et effektivt ugressmiddel fordi den hemmer 5-enolpyruvyl-shikimate 3-phosphate synthase-veien (EPSPS) i planter, alger, bakterier og sopp (Banta et al 2009).
Landbruket (globalt) har tatt i bruk flere og flere genmodifiserte planter som er tolerante for glyfosat og glyfosatbaserte sprøytemidler, slik som Roundup. Den økte bruken av disse sprøytemidlene har ført til mange spørsmål om midlenes sikkerhet.
Enkelte studier som har blitt gjort med glyfosat i terrestriske og akvatiske økosystemer viser negative effekter (Blackburn og Boutin, 2003, Solomon og Thompson, 2003). Glyfosat har også vist cytotoksiske effekter i placentale, embryonisk nyre og levercellelinjer (Havenaar et al., 1992, Duke et al.2003, Gasnier et al 2009). I tillegg har glyfosat innvirkning på visse mikrober, som for eksempel Enterococcus spp., og kan føre til ubalanse i tarmen og dermed økt fremvekst av bakterier som Clostridium spp (Krüger et al 2013, Shehata et al 2013).
De siste rapportene fra International Agency For Research on Cancer (IARC) og European Food Safety Authority (EFSA) har kommet til forskjellige konklusjoner med hensyn til om glyfosat og glyfosatbaserte sprøytemidler er trygge eller ikke. IARC har konkludert med at «glyfosat sannsynligvis forårsaker kreft hos mennesker» mens EFSA har konkludert med at «det er usannsynlig at glyfosat utgjør en kreftfremkallende fare for mennesker, og bevisene støtter ikke at det skal klassifiseres med hensyn til sitt kreftfremkallende potensiale». Årsaken til forskjellene kan kanskje skyldes at EFSA kun har fokusert på glyfosat, mens IARC har sett på glyfosat også i kombinasjon med andre produkter i sprøytemidlet.
Uenigheten viser at mer forskning må gjøres på bruken av glyfosat og glyfosatbaserte sprøytemidler før det kan fastslås om de har uønskede skadevirkninger på helse og miljø eller ikke. I GenØks studier har det blitt vist at glyfosatrester i genmodifisert soya påvirket livsløpet til Daphnia Magna (http://genok.com/arkiv/3982/). Det er også relevant å studere akkumulasjon av glyfosat og glyfosatrester i genmodifiserte planter, og om det kan påvises noen antimikrobiell aktivitet som kan kobles til glyfosat og tilknyttede kjemikalier.
- web som funkler