I september var internasjonale foredragsholdere innen syntetisk biologi, forskere, myndigheter og NGO-representanter fra 13 land samlet på North-West University i Sør-Afrika. Anledningen var et kurs om biosikkerhet og i hvilken grad syntetisk biologi kan bidra til å møte samfunnsutfordringer. Kurset ble åpnet av Norges ambassadør i Sør-Afrika, Trine Skymoen, og Dean Prof. Kobus Plenaar fra Fakultet for naturvitenskap ved NWU. Kurset ble finansiert med midler fra Utenriksdepartementet.

Syntetisk biologi er et nytt og voksende felt innen moderne bioteknologi. Denne prosessen gjør det mulig å gjenskape eller skape nytt DNA ved hjelp av kontrollerte kjemiske prosesser i laboratoriet. Målsetningen er å forbedre biologiske systemer for mennesker, landbruks- og miljøformål. Den teknologiske utviklingen av SynBio muliggjør enklere, raskere og potensielt mer målrettet design av genmodifiserte organismer med potensiale for avlingsforbedringer og mer effektiv produksjon av biodrivstoff.

Hovedmålet med dette kurset var å gi politikere, myndigheter, forskere, representanter for industrien og NGOer fra SADC land kunnskap og opplæring i relevante biosikkerhetsutfordinger, muligheter, innovasjon og bærekraftig bruk av genetiske ressurser med særlig fokus på syntetisk biologi. For å støtte regjeringer og myndigheter, og gjøre dem i stand til å bygge opp sitt eget system av regler og lovverk, omfatter kurset også presentasjoner og diskusjoner om hvordan SynBio-prosesser og produkter er omfattet av de internasjonale protokollene under Konvensjonen om biologisk mangfold (dvs. Cartagena-protokollen og Nagoya-protokollen).

Kurset ble arrangert av North-West University, GenØk-Senter for biosikkerhet og Nibio, og hadde 40 deltakere fra 13 land i SADC regionen.I tillegg bisto foredragsholdere og ressurspersoner fra Sør-Afrika, Malaysia, Brasil og Norge.

Dette vellykket arrangementet er et resultat av et langvarig samarbeid mellom NWU og GenØk. Gjennom dette samarbeidet har det blitt gitt støtte til mer enn tretti studenter og 3 doktogradsstipendiater, og resultert i en betydelig utvikling av lokal kapasitet innen biosikkerhetsforskning og risikovurdering.