Reiser til Sør-Afrika. F.v. Sarah Agapito Tenfen, Arinze Okoli og Anne I. Myhr. I tillegg reiser Odd-Gunnar Wikmark.

Forskere fra GenØk – Senter for biosikkerhet i Tromsø reiser fredag til Sør-Afrika for å holde et ukeskurs i syntetisk biologi sammen med North-West University og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Syntetisk biologi er en ny teknikk innen moderne bioteknologi som gjør det mulig å gjenskape DNA og kombinere gener med den hensikt å forbedre biologiske systemer for mennesker, landbruks- og miljøformål.

Kurset samler 40 deltagere fra 12 land i det sørlige Afrika. Utenriksdepartementet i Norge finansierer både dette og et tilsvarende kurs i Vietnam i november.

GenØk har gjennom flere år hatt et nært forskningssamarbeid med vertsinstitusjonen, North-West University i Potchefstroom og professorene Johnnie van den Berg og Carlos Bezuidenhout. Sør-Afrika besitter høy kompetanse innen moderne bioteknologier, og er også ett av landene i Afrika der det dyrkes genmodifiserte organismer.

Undervisningsteamet består av ressurspersoner og forelesere fra Sør-Afrika og andre utviklingsland, forskere fra GenØk og NIBIO, samt professor Trygve Brautaset fra NTNU.

Noe av hensikten med syntetisk biologi er å kunne lage nye produkter (medisiner, nye energikilder og nye materialer) og at produksjonen av kjente stoffer skal bli mer effektiv og miljøvennlig. Det er likevel usikkerhet knyttet til eventuelle utilsiktede effekter av produksjonen og virkemåten til disse helt nye stoffene. I tillegg diskuteres det internasjonalt hvilket lovverk syntetisk biologi faller inn under. Det er usikkerhet i hvilken grad disse prosessene og produktene er omfattet av de internasjonale protokoller under Konvensjonen om biologisk mangfold (dvs. Cartagena-protokollen og Nagoya-protokollen).

Hovedmålet for kurset er å bidra til økt regional og institusjonell kompetanse om syntetisk biologi. Dette inkluderer grunnleggende kunnskap om teknologien og vurdering av teknologiens potensiale i forhold til risiko og samfunnsutfordringer. Kunnskap om disse aspektene vil støtte regjeringer og myndigheter i utviklingsland, og gjøre dem i stand til å bygge opp sitt eget system av regler og ledelse.