Kronikk i Nationen 05.08.15 av Anne Ingeborg Myhr¹, Lise Nordgård¹, Ørjan Olsvik²

¹GenØk –Senter for biosikkerhet, Tromsø
²UiT – Norges arktiske universitet, Tromsø

Antibiotikaresistens er en stor utfordring for vårt samfunn. Det finnes resistente bakterier i menneskers og dyrs hud og tarm, og i miljøet som omgir oss. I den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020 settes det flere mål. Det strategien ikke fokuserer nok på er nødvendigheten for infeksjonsforebyggende tiltak samt behovet for økt kunnskap om tilstedeværelse av antibiotikaresistens i mat, landbruk og i ulike naturmiljø i Norge.

Allerede i 2012 slo Verdens helseorganisasjon (WHO) fast at antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. I juni i år la helse- og omsorgsminister Bent Høie, landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet frem en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015-2020. I den nasjonale strategien fremheves det at i løpet av de neste fem årene skal Norge redusere antibiotikabruken med 30 prosent. Helse- og omsorgsminister Høie la også vekt på forskning og at det skal gjennomføres studier i løpet av strategiperioden for å nå målene.

Antibiotika i helsevesenet

Antibiotika har vært et meget effektivt hjelpemiddel i behandlingen av infeksjonssykdommer. Gevinster som redusert dødelighet og økt levealder hos mennesker og dyr er nå truet. Økningen av antibiotikaresistente bakterier kan hindre behandling av i infeksjoner som kan gi økt dødelighet. Og behandling av infeksjoner i forbindelse med kreft og transplantasjoner. For å redusere bruken av antibiotika kreves det at behovet for antibiotika reduseres. Dette krever at det satses på infeksjonsforebyggende tiltak. Dette er tiltak som som knapt er nevnt i strategien, og er tiltak som bør vektlegges sterkere da de er mulig å gjennomføre.

Strategien bør sterkere fremheve utfordringer relatert til økt reisevirksomhet, samt kjøp av tannhelse- og medisinsk behandling i utland (helseturisme). Disse pasientene kan ta med seg multiresistente bakterier hjem og til helseinstitusjoner hvis det oppstår komplikasjoner fra behandlingen de har fått i utlandet. I England er dette blitt et meget stort problem, mens i Norden har vi inntil nå hatt et aktivt smittevern som har hindret smitte til våre sykehus

Antibiotika i landbruk og oppdrettsnæringen

Norsk kjøtt og fisk inneholder i dag ikke antibiotika, og vi er blant de land i Europa som bruker minst antibiotika i matproduksjon. Norsk oppdrettsnæring har drevet et systematisk arbeid med å redusere bruk av antibiotika, samtidig som at det har vært lagt fokus på god smittekontroll og utvikling av gode vaksiner. Dette er et eksempel på at reduksjon av antibiotika bruk krever reduksjon av behovet. Veterinærmedisinsk bruk av antibiotika til landdyr har siden 1995 gått ned med 35 prosent.

I dag er det ikke lov til å bruke antibiotika for å bedre fôrutnyttelsen og for å øke vekst hos dyr i norsk landbruk. Norge har hatt et slik forbud siden 1995, med unntak av narasin som er et antibiotika med koksidiostatisk effekt og kun for kyllingproduksjon. EU innførte det samme regelverket i 1998. USA har først nylig innsett dette problemet og har innført forbud fra 2014 mot bruk av viktige human medisinske antibiotika som fôrtilskudd innen landbruket.

Økt import og nye fôrråvarer

I dag er nesten 60 prosent av all den maten vi spiser i Norge importert. Dette åpner opp for at mat fra andre land kan inneholde resistente bakterier som for eksempel salmonella og E.coli. Dette gjelder spesielt i fra land som bruker mye antibiotika innen dyrehold. Dette gjelder behandling og forebygging av infeksjons sykdommer men også brukt i fôr brukes for øke tilvekst. Mat som inneholder resistente bakterier kan føre til at resistens gener blir tatt opp av bakterier som gir sykdommer hos mennesker.

Genmodifiserte (GM) planter kan snart også bli ingredienser i fôr vi gir til våre dyr. Miljødirektoratet anbefaler at Norge kan importere enkelte GM planter, som for eksempel mais. Bruk av disse i mat og fôr krever søknad til Mattilsynet. Mattilsynet har ennå ikke mottatt søknader om disse GM plantene, men har tidligere gitt dispensasjon for bruk av GM planter til fiskefôr. Fire norske fiskefôrprodusenter hadde inntil høsten 2014 en dispensasjon fra Mattilsynet til å kunne bruke 19 GM fôrprodukter som mel, olje og gluten fra GM mais, soya, raps og bomull. Elleve av disse produktene inneholdt gener som koder for antibiotikaresistens. GM planter som inneholder resistensgener innebærer en økt risiko for spredning av antibiotikaresistens, både til miljøet og til de som skal spise den maten eller fôret som inneholder planten.

Vi vet for lite om antibiotika resistens i mat og miljø

I den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens fremheves det at trygg mat skal produseres på en bærekraftig måte. Norge er på god vei, men vår historiske bruk av antibiotika med utslipp til miljøet fra human- og veterinærmedisin, samt fôr, kan være et fremtidig problem.

For å kunne oppnå en 30 prosent reduksjon av antibiotika bruken kreves det en betydelig reduksjon i antall av tilfeller av infeksjonssykdommer. Tilførsel av resistens gener til det norske samfunn kommer fra sykehus, matproduksjon og miljø. Det er et stort kunnskapshull vedrørende omfanget av resistensgener i miljøet.

– – –

Les mer om GenØk-prosjektet: Antibiotikaresistensgener i GMO – finnes de i miljø i Tromsø?

Forsidebilde: iStockphoto #000003564797