Ifølge en nyhetsmelding fra Miljødirektoratet 09.03.2015 tilrår nå Miljødirektoratet at det legges ned et forbud mot dyrkning av den genmodifiserte maisen MON810. MON 810 er i dag godkjent for dyrkning i fem EU-land. Videre legges det ikke ned noen forbud mot import, prosessering eller til bruk som fôr. I EU er MON810 godkjent for import, prosessering og bruk som mat og fôr.

GenØk har ikke tidligere kommentert MON810, men vil i det følgende trekke fram noen momenter som vi mener er viktige ved vurdering av omsetting av maisen MON810.

GenØk er enig i Miljødirektoratets anbefalinger om at det nedlegges forbud mot dyrking av MON810 i Norge er basert på usikkerhet rundt effekter på ikke målorganismer, sammen med negativ samfunnsnytte og etiske betenkligheter hos deler av befolkningen. Ved en endelig omsetningsgodkjenning av maisen i Norge, er risiko og bidrag til bærekraft i dyrkingsland, momenter som GenØk mener bør inkluderes. Dette kan for eksempel være relatert til om MON810 bidrar til økt mattrygghet og matsikkerhet, om produksjon av MON810 fører til forbedring av levekår i dyrknings-områder, at dyrkning ikke fører til redusert diversitet av ulike landbrukspraksiser og i det biologiske mangfoldet. Dette er momenter som bør vurderes ikke kun fra økonomiske målestandarder men også fra et økologisk og samfunnsmessig ståsted (se rapport http://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2011/06/rapport_baerekraft_110627_web.pdf).

GenØk er enig i Miljødirektoratets konklusjon og helhetsvurdering når de skriver at det i dag ”ikke synes å være noe behov eller etterspørsel etter MON810 i Norge”. I dag er kun ca 30 % av den globale produksjonen av mais genmodifisert (FAOSTAT, GMO-compass). Import av GM-mais møter derfor ikke noe samfunnsbehov i Norge, da det ikke er vanskelig å få tak i ikke genmodifisert mais.

Maislinjen MON810 har fått tilført genet Cry1A(b) fra jordbakterien Bacillus thuringiensis spp. kurstaki som gjør at maisen produserer proteinet Cry1Ab som virker som insektgift og gir beskyttelse mot angrep fra larver innen orden Lepidoptera (sommerfugler). MON810 inneholder ikke markørgener med antibiotikaresistens. Dette ser GenØk på som positivt. Fremveksten av antibiotikaresistente bakterier er et globalt problem, og alle tiltak som bremser denne utviklingen er viktige.

GenØk mener at det er kunnskapshull knyttet til dataene som er vektlagt i tilrådingen fra Miljødirektoratet, og GenØk mener at disse bør følges opp ved en eventuell endelig godkjenning for import, prosessering og bruk. Noen av disse er:

• En «vekt av bevis»-metode er brukt av produsenten for å evaluere toksisitet og allergenisitet av MON810. Her ser man på faktorer som; likhet med andre toksiner/allergener, historien til proteinet relatert til sikker bruk, proteinets kilde, nedbryting i simulerte tarm-væsker, osv. I studiene er det den bakterielle versjonen av Cry1Ab som er brukt. Målet for studier må være å undersøke den plantebaserte versjonen av proteinene, altså det proteinet som faktisk blir uttrykt i de transgene plantene. Dette fordi mange av de post-translasjonelle mekanismene som finnes kan avvike/variere mellom arter, vev, utviklingstrinn og i henhold til miljøvariabler som temperatur og lysintensitet.

• Det refereres bl.a. til en uavhengig studie av Nguyen & Jehle fra 2007 som viser en stor (considerable) variasjon i uttrykksnivå av Cry1Ab mellom genotyper, vev og vekststadier. Det finnes i dag over 100 genetiske varianter av MON810 på markedet i verden, og basert på Nguyen & Jehle sine observasjoner mener GenØk at det bør gjøres mer for å belyse i hvilken grad genotyper og vekstmiljø påvirker genuttrykket, og om dette endrer plantens egenskaper ved dyrkning.

• Stabiliteten til Cry1Ab i MON810 er kun vurdert på grunnlag av data gitt av søker som viser at Cry1Ab er til stede i genomet over 3 generasjoner (Southern Blot) og at Cry1Ab er uttrykt (ELISA). Data for hvor mye som uttrykkes og hvor i genomet transgenet sitter er ikke vedlagt. Man kan tenke seg at nedarvingen ikke er stabilt på et kromosom i mais, men at det kan krysses inn flere plasser som igjen vil kunne gi variasjoner i uttrykk. Dette har relevans for å forstå hvordan slike kryss skjer i planter og hvor man kan forvente at transgener er lokalisert i nye varianter. Dette kan ha avgjørende betydning for Cry1Ab-uttrykk og dermed hvor mye toksin konsumentene faktisk spiser.

• Det refereres til at eksperimentelle studier viser at genoverføring fra transgene planter til bakterier under naturlige forhold er avhengig av likheter i sekvens mellom bakteriens og plantens DNA. Videre konkluderes det med at transgent DNA er av bakterielt opphav og således ikke tilfører bakteriene noe nytt. DNAet med bakterielt opphav i MON810 er både modifisert og forkortet (trunkert) i begge ender, samt at elementer fra planter og virus er satt sammen med dette. Transgent DNA har store likheter med bakterielt Cry1Ab, men er samtidig kraftig modifisert og sammensatt med andre elementer. Det bør videre belyses i hvilken grad en slik overføring vil kunne skje og om de nye elementene (virus-promoter, intron og trunkert Cry1Ab) vil ha en påvirkning på mikrofloraen hos de som konsumerer maisen.

• Med eksperimentelle oppsett med genoverføringer til bakterier er det viktig å være klar over at vi er avhengig av å kunne dyrke de bakteriene vi tester. Det er anslått at bare 1% av den totale biomassen av bakterier i jord kan dyrkes, dette impliserer at en slik overføring har gode forutsetninger for å skje uoppdaget i miljøet.

GenØk ønsker også å påpeke at ved en vurdering av omsetting av maisen MON810 vil det være nødvendig at forvaltningen følger opp kontroll og overvåkning for å kunne oppdage eventuelle uønskede konsekvenser. Dette inkluder at merkekrav blir fulgt, at det utføres stikkprøver for å kunne detektere utilsiktet sammenblanding med ikke-GM-mais i mat og fôr, at det overvåkes at det ikke forekommer uhell ved transport av spiredyktige maiskorn, og at det det følges opp at spiredyktige korn ikke blir brukt som frø.

GenØk mener at når det åpnes opp for import og omsetning så bør dette medføre ytterligere forskning på risiko for uønskede effekter på helse og miljø, samt hvilke konsekvenser dette har for bærekraft og samfunnsnytte, forhold det stilles strenge krav om i genteknologiloven.

Kontaktpersoner:
Lise Nordgård – lise.nordgard@genok.no – 776 23 291
Anne I. Myhr – anne.myhr@genok.no – 776 44 642