Anne I. Myhr – Kronikk i Nationen 02.07.14

Bærekraftig teknologiutvikling bygger på at risikoaspekter blir vurdert under forsknings- og utviklingsprosessen. For genteknologisk forskning vil dette bety at risikoforskning går hånd i hånd med teknologiutvikling, og at uavhengig forskning på risiko og andre etiske aspekter utføres på et mye tidligere stadium enn i dag. En slik vurdering kan bare gis av nøytrale aktører, som ivaretar hele spekteret fra matsikkerhet til etikk og bærekraft. Og at tilnærmingen skjer gjennom forskningsbasert kunnskap.

Det er behov for mer åpenhet rundt forskningen som legges til grunn for godkjenning og som utføres av produsentene: Det er naivt å tro at industrien deler all sin kunnskap med oss andre. Forskersamfunnet må ha tilgang til informasjon, slik at man kan etterprøve forsøk og selv utføre egen forskning som man ser har betydning. Likeså at forskning utføres som er relevant for norske forhold. Først da ivaretas alle sider ved en raskt voksende genteknologisk industri. En slik bredere vurdering vil være med å fremme tryggere bruk av genteknologi. Det vil også føre til større tillit hos deg og meg som konsumenter, med hensyn på at både teknologien og produktet er godt vurdert.

I den nye regjeringens plattform framheves det at forskningen og videreutviklingen av spesialiserte kompetansemiljøer innen gen- og bioteknologi vil bli styrket. Det er bra: Ny teknologi kan løse mange av de problemene vi står ovenfor i dag, samt gi oss nye muligheter. Videre framheves spesielt etiske aspekter relatert til human bioteknologi og det ufødte liv. Andre aspekter som bør inkluderes, er mattrygghet, risiko, biologisk mangfold og bærekraft. Fordi også det dreier seg om etikk og våre framtidige liv.

Genteknologi brukes i økende grad for å gi bakterier, insekter, planter og dyr nye egenskaper. Produsentene utvikler genmodifiserte organismer (GMO) med den hensikt å gi oss vaksiner og medisiner, mer effektivt hav- og landbruk, og billigere og bedre mat. Norske myndigheter praktiserer en svært restriktiv politikk når det gjelder bruk og utsetting av GMO. Landbruksminister Sylvi Listhaug har bekreftet at dette vil også være viktig for den nye regjeringen. Genteknologiloven krever at en gitt GMO må være trygg for helse og miljø, samtidig skal den samfunnsmessige nytteverdien, bidrag til bærekraftig utvikling og etiske forsvarlighet vurderes.

I dag er det ingen norske næringsaktører som bevisst importerer GMO. Genmodifiserte (GM) planter er derimot en aktuell råvare for laksefôr da tilgjengeligheten av marine råvarer ikke lenger kan dekke etterspørselen fra oppdrettsnæringa og andre fôrprodusenter. Mattilsynet har derfor gitt en dispensasjon for bruk av 19 genmodifiserte plantebaserte råvarer for produksjon av fiskefôr. Rundt 80 prosent av dyrket soya er genmodifisert. Dette gjør det både vanskelig og dyrt å få tak i planteråvarer som ikke er genmodifisert. Dispensasjonen som er gitt inkluderer ved siden av råvarer fra genmodifisert soya også genmodifisert mais, raps og bomull.

ETTERPRØVBART?

«Mangel på åpenhet fører til at andre forsknings­institusjoner har vanskelig for å etterprøve resultater og påstander om trygghet ved et produkt.»

Klimaforandringene vil gi oss akselererende utfordringer, hvor det vil være spesielt viktig å tilpasse dagens matproduksjon. Dette kan være relatert til mer eller mindre regn og flere sykdommer. Det er utviklet genmodifiserte poteter og jordbær som er soppresistente: Det vil si at de i praksis er motstandsdyktige mot soppinfeksjon – moderne genteknologi har gjort dette mulig. Uten tvil en mulighet, men også en kilde til bekymring: Kan genmodifiserte planter spre sine gener til andre planter? Vil soppen kunne utvikle resistens? Og hva er de langsiktige virkningene ved konsum? GM-planter i landbruket er generelt et kontroversielt tema. Det reises spørsmål til eventuelle uønskede effekter på mattrygghet, bærekraft, miljø og konsumenter.

De fleste forskere er enige om at vi trenger mer forskning, men når det gjelder hvordan type forskning er det stor uenighet – spesielt når det gjelder GMO. De fleste er også enig om at brems fortsatt er viktigere enn full gass, fordi vi ennå ikke kan nok – blant annet knyttet til effekter på miljø, biologisk mangfold, bærekraft og helse.

I dag er det hovedsakelig de som utvikler GMO som tester om det er noen uønskede effekter på helse og miljø. Dette inkluder blant annet forsøk for å identifisere om det er noen allergiske effekter, om vitamin og mineralinnhold er tilsvarende likt som i den naturlige organismen/ikke GM-varianten. Nesten alle disse aktørene har sterke kommersielle interesser knyttet til den forskningen og produktutviklingen de driver. Rådata og resultater fra tester og feltforsøk gjøres sjelden offentlig tilgjengelig, og publiseres sjelden i vitenskapelige artikler. Det er også vanskelig å få tilgang på testresultater for å etterprøve forsøkene. Mangel på åpenhet fører til at andre forskningsinstitusjoner har vanskelig for å etterprøve resultater og påstander om trygghet ved et produkt.

Norsk satsing innen genteknologi bør ha som ambisjon å fremme mattrygghet, biologisk mangfold og biosikkerhet ved siden av målrettet forskning og nyskapning de viktigste fundamentene. Det vil til sist skape trygghet om at genteknologi utvikles og ivaretas til det beste for en bærekraftig framtid.