Søknader om å sette ut genmodifiserte organismer (GMO) i Norge skal inneholde en detaljert plan for å overvåke eventuelle miljøeffekter. I en ny rapport gir GenØk Miljødirektoratet råd om hva en slik overvåkingsplan bør inneholde.
Slik foregår søknadsbehandlingen
Norge er gjennom EØS-avtalen tilsluttet EUs godkjenningsordning for GMO. Søknader om godkjenning av en GMO behandles derfor i EU først, og Norge deltar i høringsrunden. Dersom produktet får tillatelse i EU, sluttbehandler Norge søknaden etter de kravene som den norske genteknolgiloven setter. I EUs behandling av en søknad om å sette ut en GMO, kreves det at søkeren leverer en plan for hvordan eventuelle utilsiktede effekter av utsettingen skal overvåkes. Ved en norsk søknadsbehandling etter genteknologiloven, stilles det krav om en mer spesifikk plan for miljøovervåking i Norge.
Overvåkningsplan
Forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven beskriver rammen for hvordan en overvåkingsplan skal være utformet, men omtaler ikke i detalj hvilke aktiviteter som skal settes i verk, hvilket omfang overvåkingen skal ha og hvordan det skal rapporteres fra den.
Miljødirektoratet har derfor bedt GenØk – Senter for biosikkerhet om å beskrive hvordan en slik nasjonal overvåkingsplan for en GMO kan være utformet.
Forskerne ved senteret har i rapporten brukt en genmodifisert raps (MON88302) som eksempel. Denne har evnen til å tåle ugressmiddel. Rapporten belyser mulige bivirkninger for miljøet, biologisk mangfold og menneskers og dyrs helse.
Rapporten trekker frem viktigheten av en grundig miljørisikovurdering som en forutsetning for å kunne utarbeide en god og detaljert overvåkingsplan.
– Rapporten er et viktig grunnlag når Miljødirektoratet eventuelt skal fastsette innholdet i en overvåkingsplan for en GMO som en søker ønsker å sette ut i Norge, sier avdelingsdirektør Yngve Svarte i Miljødirektoratet.
- web som funkler