Kronikk i Nordlys 23. september 2013

Forfattere:

Marek Cuhra, Frøydis Gillund og Anne Ingeborg Myhr (GenØk – Senter for biosikkerhet)

Fôret som brukes i oppdrettsnæringen bør løpende vurderes. Nye råvarer slike som genmodifiserte planter og produkter må undersøkes nøye. Målet for oppdrettsnæringen bør være at norsk laks skal være en sunn, velsmakende og trygg matvare.

Skeptikere påstår at laksen, noe av det fineste ville og vakre som vi har i norske elver og i norsk natur, har gjennomgått en begredelig utvikling. Laksen har degenerert fra en lynhurtig predator, som skjærer seg gjennom åpent hav og eksellerer med spenstig atletikk i fossefallet, til å bli en lat, sirkelsvømmende vegetarianer. Er det slik? Er vi ikke enige om at norskprodusert laks er en vakker og sunn matvare, som er trygg å servere til både ungene og middagsgjestene?

Lakseeksporten går så det suser. I 2012 ble det slaktet 1,2 millioner tonn oppdrettslaks fra norske anlegg. I løpet av første halvår har omsetningstallet rundet 17 milliarder kroner. Dette er positivt for leverandører, arbeidsplasser og samfunnsøkonomi. Høy etterspørsel fra kundene gir dessuten finansieringsgrunnlag som øker insitamentene for at anleggene ekspanderer produktiviteten i eksisterende og nye lokaliteter. Overskuddene bør brukes til å sikre produktkvaliteten, slik at man fortsatt unngår forurensing. Høy produktkvalitet oppnås gjennom bruk av optimale produksjonsbetingelser og gode råvarer til oppdrettsfôr. Dette setter søkelys på bruk av genmodifiserte råvarer i fôr.

Koster mer enn det smaker

I Danmark har det kommet frem at forbrukerne i stor grad er uvitende om at kjøtt og egg som selges i butikkene kommer fra dyr som har blitt fôret med soya, raps og mais som er genetisk modifisert (GM). Intervjuer med folk på gata viser at flertallet av danskene dels; 1) ikke vet at dyrene fôres med GM planter samt; 2) tror at om det skulle være slik, da ville kjøttproduktene eller eggene være merket.

I Norge er det ikke tillatt å bruke GM planter, og det vakte derfor oppmerksomhet da det ble påvist GM planter i dyrefôr hos en bonde i Østfold. Fôr-sekkene var ikke merket og saken ville kanskje ikke ha blitt oppdaget hvis ikke dyrene samtidig hadde blitt smittet med en salmonellainfeksjon. Slakteriet oppdaget salmonella i kjøttet, Mattilsynet gikk tilbake til kilden, tok ut prøver, analyserte dyrefôret og fant ved siden av salmonellabakterier, ulovlig innhold av GM planter. Det kom fram at bonden hadde kjøpt fôret fra Danmark, uten å vite at dansk dyrefôr kan inneholde GM planter.

Danske bønder bruker dyrefôr fra såkalte «pesticidplanter»; GM planter som enten tåler å bli sprøytet med ugressmidler, eller som selv produserer diverse bakteriegifter som skal beskytte planten mot skadedyr. Disse plantene er utviklet for å effektivisere landbruket ved at det kreves mindre arbeidskraft under dyrkning. Plantene likner på «alminnelige planter» men kan inneholde betydelige konsentrasjoner av sprøytemiddelrester.

I Norge tillater vi ikke dyrkning eller bruk av GM planteprodukter. Det finnes et unntak fra forbudet. Oppdrettsnæringens landsforening, FHL, har dispensasjon til å bruke 19 spesifikke GM planter i fôr. Verken fôrprodusentene eller oppdrettene har så langt tatt i bruk denne muligheten. Årsaken til denne tilbakeholdenheten er i hovedsak bekymring for negative reaksjoner fra forbrukere.

Ren råvare foretrekkes

En spørreundersøkelse blant oppdrettsnæringens viktigste kunder i detaljhandelen viser at kundene ikke ønsker å kjøpe laks som er fôret med GM planter. Intuitivt kan man tenke seg at forbrukere som kjøper norsk laks ut fra et image basert på ren natur, med dype fjorder omgitt av høye snødekte fjell, kan bli negativt påvirket ved et eventuelt kjennskap til at fisken har vokst opp på GM fôr fra Sør-Amerika.

Bioteknologiindustrien som utvikler og markedsfører GM planter har fremlagt forskning som viser at disse er like trygge som ikke GM planter. Publiserte undersøkelser fra forskningsinstitusjoner spriker mer – det er undersøkelser som bekrefter at GM planter er trygge, og det er undersøkelser som indikerer skadelige effekter. Forskning utført av GenØk i Tromsø, Veterinærinstituttet i Oslo samt NIFES i Bergen indikerer at GM ingredienser kan føre til økt tendens av alvorlige tarmirritasjoner og endringer i fiskenes organer.

Blir laksen det den spiser?

Et europeisk forskningsprosjekt under norsk ledelse konkluderte nylig at laks som fikk GM fôr ble feitere enn kontrollgruppen. Videre undersøkelser viste at rotter som spiste GM fôret oppdrettsfisk vokste raskere og var ”feitere” enn rotter som hadde blitt fôret med oppdrettsfisk som hadde spist GM fritt fòr. Dette indikerer en effekt i næringskjeden, som gir grunn til føre-var holdning og behov for videre undersøkelser.

Det er ubesvarte spørsmål og stor vitenskapelig usikkerhet knyttet til hvor trygt det er å spise GM planter. Oppdrettsnæringen må bygge gode merkevarer og imøtegå negative situasjoner. Dette må gjøres gjennom gjennomtenkt internkontroll i alle produksjonsledd og i forhold til alle leverandører av tjenester og ingredienser. Om noen igjen skulle falle for fristelsen til å bruke råvarer som ikke er godkjent eller ikke har blitt godt undersøkt, vil dette kunne skade hele næringen. Det er simpelthen ikke verdt å prøve å spare noen få millioner på å bruke annenrangs råvarer, når det er en milliardeksport som står på spill.

Norsk laks skal fortsatt være en sunn, velsmakende og trygg matvare, som etterspørres av forbrukere både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet. En fortsatt høy status kan bare opprettholdes om næringen prioriterer å produsere beste mulige kvalitet. Det ville være et feilgrep om man skulle falle for fristelsen til å produsere mest mulig og billigst mulig.