11. september 2013 markerer 10-årsjubileet for Cartagenaprotokollen om biosikkerhet. Cartagenaprotokollen, som er en del av FNs Konvensjon om Biologisk Mangfold, er et internasjonalt virkemiddel for å sikre trygg håndtering, overføring og bruk av genmodifiserte organismer (referert til som levende modifiserte organismer, eller LMOs i Cartagenaprotokollen).

Protokollens hovedmål er å sikre minstestandarder for nasjonale biosikkerhetsreglementer mot potensielle skadevirkninger på biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, inkludert menneskers helse.

Protokollen, som er undertegnet av 165 land (parter), består av forskjellige, men relaterte bestemmelser, inkludert håndtering, varsling og risikovurdering av transport, kapasitetsbygging, offentlig informasjon og sosioøkonomiske hensyn. En tilleggsprotokoll, Nagoya – Kuala Lumpur Protokollen om Ansvar og Erstatning, var ferdigstilt i 2010 og er under ratifisering. Denne protokollen ble opprettet for å redegjøre for eventuelle responstiltak ved potensielle skader fra LMOs.

Norge, som en av partene, har gjort en rekke betydelige bidrag i løpet av de siste ti årene. Norge har gjennom sin nasjonale kontaktperson (national focal point) ved Miljødirektoratet vært en sentral aktør i forhandlingene av teksten i både Cartagenaprotokollen og den supplerende Nagoya-Kuala Lumpur protokollen. Norske representanter har jobbet i ulike administrative og tekniske komiteer, og har gitt spesielt viktige bidrag til tekniske veiledningsdokumenter knyttet til risikovurdering og kapasitetsbygging i løpet av disse årene.

Selv om betydelige fremskritt har blitt gjort for å operasjonalisere bestemmelsene i protokollen, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres. En rekke felt mangler konseptuell klarhet. Sosio-økonomiske aspekter kan spesielt nevnes. Sosio-økonomiske vurderinger er en del av den norske genteknologiloven, og Norge har derfor vært en synlig leder i den pågående prosessen med å avklare sosioøkonomiske faktorer i beslutningsprosesser (lenke til Linnestads video). Norge har støttet initiativ for å etablere en ad-hoc teknisk ekspertgruppe for sosioøkonomiske aspekter under protokollen.

Kapasitetsbyggingsaktiviteter for å hjelpe utviklingsland til å utvikle sin egen kunnskap rundt problemstillinger knyttet til biosikkerhet, er også en viktig komponent i Cartagenaprotokollen. På denne måten kan de ta egne informerte beslutninger i nasjonale problemstillinger.

GenØk – Senter for biosikkerhet (i samarbeid med Third World Network og Centre for Integrated Research in Biosafety), har med økonomisk støtte fra NORAD, bidratt til kapasitetsbygging gjennom regionale og internasjonale biosikkerhetskurs og -konferanser. Disse kursene omfatter både teoretisk og praktisk opplæring i biosikkerhet. Til dags dato har mer enn 630 deltakere fra 115 forskellige land deltatt i en av GenØks workshoper.

Spørsmålet om bruk av GMO for matproduksjon er fortsatt en kontroversiell sak globalt, og arbeidet med å sikre det biologiske mangfoldet, bærekraftig utvikling, og helse er av avgjørende betydning. Dette 10-årsjubileet for protokollen er en viktig milepæl for å feire hva man har oppnådd for å sikre matproduksjon rundt verden.

Du kan lære mer om Cartagena-protokollen om biosikkerhet i denne kortfilmen (link).