Valg av testorganismer for å vurdere miljørisiko ved dyrkning av genmodifisert potet med økt resistens mot tørråte

Frøydis Gillund, Angelika Hilbeck, Odd-Gunnar Wikmark, Lise Nordgård og Thomas Bøhn

Potet tørråte fører til store økonomiske tap for bønder verden over –  også her i Norge –  både i form av avlingstap og utgifter knyttet til sprøytemiddelbruk for å bekjempe tørråte angrep. Til tross for at potetforedlere i flere tiår har forsøkt å utvikle tørråte resistente potetvariant ved bruk av tradisjonelle planteforedlingsmetoder, har de ikke lyktes i å utvikle varianter med varig resistens. Ulike forskningsmiljø i Europa arbeider med å utvikle genmodifiserte (GM) potetvarianter med økt resistens mot tørråte. Det er forventet at dette er en metode som kan resulterer i mer varig resistens, da GM gjør det mulig å introdusere flere resistens gener i samme potetplante. Flere av disse GM-potet variantene testes nå i feltforsøk i ulike deler av Europa og selskapet BASF søkte i 2011 om EU godkjenning av GM poteten Fortuna for dyrkning til mat og fôr.

GenØk-Senter for biosikkerhet har anvendt en ny metode for å identifisere de mest relevante testorganismene for å vurdere miljø risiko ved dyrkning av GM potet med økt resistens mot tørråte.  Denne metoden er nylig inkludert i EU sine retningslinjer for miljø risikovurdering av GMO. Den gjennomført i form av en workshop med 11 Skandinaviske eksperter på ulike evertebrat, sopp og mikroorganismer tilknyttet landbruksøkosystemer. Funnene fra workshopen er presentert i rapporten som også konkluderer med at tørråte har en spesielt høy genetisk variasjon i Norge. Dette gjør tørråte svært tilpasningsdyktig og dermed i stand til raskt å overvinne resistensmekanismene i poteter. Dette kan bety at GM poteter med resistens mot tørråte ikke er en effektiv strategi for tørråte bekjempelse i Norge.

Rapporten finner du her