I dag har The Royal Swedish Academy of Sciences annonsert at Nobelprisen i kjemi for 2020 skal tildeles Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna for «A tool for Genome Editing», for oppdagelsen av CRISPR-Cas-systemer for genredigering.

Genredigeringens potensial innenfor medisin og helse fremheves særskilt og med vekt på kreft og arvelige sykdommer. Men også matproduksjon og bruk på planter og dyr beskrives å ha et stort potensial.

Først i de avsluttende avsnittene omtales at genredigering innebærer store etiske og samfunnsmessige spørsmål: «Finally, it should be emphasised that the power of the CRISPR-Cas9 technology also raises serious ethical and societal issues. It is of utmost importance that the technology is carefully regulated and used in responsible manner.»

Det svenske akademiet understreker altså viktigheten av regulering av CRISPR, slik som andre genmodifiseringsteknikker er regulert.

På GenØk forsker vi i flere prosjekter på de etiske og samfunnsmessige utfordringene. Både CRISPRSalmon og ReWrite er dedikert til dette arbeidet. Videre jobbes det med spørsmål om biosikkerhet, som sporbarhet og utilsikta effekter av CRISPR gjennom prosjekter som Foodprint og GMOmics. Slik forskning er nødvendig for å sikre en hensiktsmessig regulering.

Vi trenger en bred og inkluderende debatt omkring konsekvenser for bærekraft, etikk og samfunnsnytte understrekes av det svenske akademiet selv, når de som overskrift i uttalelen beskriver CRISPR som, ikke mindre enn, et «tool for rewriting the code of life».