Skrevet av Tim Dassler

Hva er omsorgsetikk (care-etikk)?
Omsorgsetikken retter spesielt fokus på betydningen av en utvidet forståelse av omsorg for å løse etiske dilemmaer. Omsorgsetikken inkluderer både forutsetningene og de universelle erfaringene som muliggjør utvikling, og vektlegger at å leve et godt liv og å gjøre gode og rettferdige handlinger er mulig gjennom å skape positive og bærekraftige relasjoner mellom mennesker og mellom mennesker og naturen.

Historisk springer omsorgsetikken ut fra feministisk filosofi og er et motperspektiv til å forstå og løse etiske dilemmaer ut fra regelbaserte tilnærminger, som f.eks. nytteetikk og pliktetikk, som bygger på tradisjonelle maskuline verdier.

Oppsummering: Omsorgsetikkens avgjørende betydning

• Omsorgs- eller care-etikken gir oss begrunnelsen for hvorfor forvalteransvar, økologisk, sosialt og økonomisk bærekraft og samfunnsnytte er viktige etiske kategorier i vurderingen av GMOer.
• Tydeliggjør og fremhever det disruptive potensialet i genteknologien
• Fokuserer oppmerksomheten på relasjoner og fanger opp hvordan menneske-naturforhold kan endres gjennom bruken av genteknologi
• Skaper forståelse for at når vi skader naturen, skader vi også oss selv
• Inneholder et utvidet ikke-skade prinsipp som krever at vi må aktivt gå inn for å unngå at skade oppstår (føre var-prinsippet), samtidig som det det vektlegger positive relasjoner som fremmer menneskelig utvikling uten å ødelegge naturen
• Belyser maktskjevheter i menneske-natur-relasjoner og plasserer (samt begrunner) (forvalter)ansvar for å ivareta naturen, økologiske systemer, biodiversitet, osv. hos mennesker
• Et etisk perspektiv som er grunnet i universelle menneskelig behov, erfaringer og emosjoner, men som også gjør etikken konkret og tilgjengelig for ikke-eksperter i og med at den tar kontekst og relasjoner med i etiske vurderinger
• Fungerer som et rammeverk for å fange opp, gi et fundament til, og knytte sammen ulike etiske tradisjoner, samfunnsverdier og kravene om bærekraft, etisk forsvarlighet og samfunnsnytte i genteknologiloven.
• Det gir en positiv politisk visjon som kan være en orientering i tenkning og handling for hvordan forske på, utvikle og vurdere GMOer

Den norske genteknologiloven av 1993 stiller krav til at genmodifiserte organismer (GMOer) skal være bærekraftige og etisk forsvarlige, og til nytte for samfunnet. Mens kravene om samfunnsnytte og bærekraft til en viss grad er operasjonaliserte gjennom egne veiledere, arbeider Miljødirektoratet for tiden med operasjonaliseringen av etikk-kriteriet. I denne anledningen har en arbeidsgruppe bestående av Ellen-Marie Forsberg, Bjørn Hofmann, Matthias Kaiser, Bjørn Myskja, Roger Strand og Lars Ursin utarbeidet et veiledningsdokument om implementeringen av etikk-kriteriet. Her foreslår de å bruke en etisk matrise for å støtte prosessen med å finne etisk relevante aspekter i vurderingen av GMOer.

Matrisen i veilederen er omfattende, da den representerer og inkluderer flere etiske perspektiver og tradisjoner (nytteetikk, pliktetikk, dydsetikk og omsorgsetikk/care-etikk). I tillegg foreslår arbeidsgruppen flere viktige etiske prinsipper som de mener er relevante i vurderingen av GMOer. De argumenterer for at disse prinsippene er dypt forankret i det norske samfunnet og vår vestlige kultur. Fire av prinsippene, «ikke skade», «velgjørenhet», «autonomi» og «rettferdighet», er utledet fra den medisinske etikkens historie men anvendes i dag også innen miljø-, jordbruks- og havbruksetikken. Arbeidsgruppen har supplert disse prinsippene med andre relevante verdier som «tillit», «forvalteransvar», «omsorg», «solidaritet», og «naturlighet og respekt for verdighet/integritet» for å sikre en helhetlig vurdering av GMOer.

Bioteknologirådet har etter å ha blitt fremlagt rapporten fra arbeidsgruppen kommet med en uttalelse. Her foreslår Bioteknologirådet å fjerne verdiene «ikke skade», «forvalteransvar», «omsorg» og «naturlighet» fra den etiske vurderingen. Rådet argumenterer med at å fjerne disse kriteriene er tjenlig, da det vil forenkle den etiske matrisen og gjøre den mer anvendelig. Verdien «naturlighet» bør ifølge rådet fjernes da det finnes flere ulike tolkninger av hva som ligger i denne verdien. Videre mener rådet at «ikke skade» og «forvalteransvar» kan fjernes, da disse allerede er ivaretatt under vurderingen av samfunnsnytte og bærekraft. I tillegg så foreslår rådet å fjerne «omsorg» da dette, «etter rådets mening, ikke [er] relevant for en etisk vurdering av en GMO» (s. 10).

Et ubegrunnet og problematisk forslag
Å fjerne omsorg som en av verdiene i matrisen er høyst problematisk og rådet gir ikke noen videre begrunnelse for denne anbefalingen. Her vil jeg først beskrive hva jeg tro er årsaken til at Bioteknologirådet ønsker å fjerne «omsorg». Deretter skal jeg argumentere for hvorfor omsorg og care-etikken er relevante i vurderingen av GMOer. I artikkelen bruker jeg ordene omsorgsetikk, care-etikk, omsorgsperspektiv og care-perspektiv om hverandre.

En årsak til at rådet ikke ser relevansen av «omsorg» kan være at omsorgsetikken (care-etikken) er et relativt nytt, og for offentligheten, ukjent etisk perspektiv som per i dag ikke er så godt forankret i vår måte å forstå etiske dilemmaer på. Historisk springer det ut fra feministisk filosofi og ble utviklet som motperspektiv til å forstå og løse etiske dilemmaer ut fra regelbaserte tilnærminger slik som nytteetikken og pliktetikken legger opp til.

Omsorg er mer enn dyd
Det er uheldig at arbeidsgruppen i etikkveilederen definerer omsorgsetikken som en spesiell type dydsetikk, men ikke forklarer hvorfor den bør prioriteres til å løftes opp som et eget kriterium i vurderingen av GMOer. Dette kan føre til at de som leser rapporten tenker at siden dydsetikken allerede er representert i veilederen kan «omsorg» fjernes. Men care/omsorg er mere enn en dyd. Som mennesker vil vi kunne klare oss uten dyder som mot, vennlighet, praktisk klokskap, og til en viss grad ærlighet. Men vi kan ikke overleve, langt mindre leve et godt liv uten omsorg. På den ene siden kan vi ikke eksistere og utvikle oss positivt uten noen som forsørger oss, gir oss omsorg og tar ansvar for vår fysiske og intellektuelle utvikling. På den andre siden skaper denne type omsorg for vår eksistens og utvikling fundamentale og universelle menneskelige erfaringer om at omsorgsrelasjoner er grunnleggende viktige for våre sårbare liv. Omsorg er med andre ord ikke bare noe som er nyttig å ha og en dyd som må utvikles hos den enkelte. Omsorg og omsorgsstrukturer er forutsetningen og absolutt nødvendige for et fungerende samfunn samt for at vi i det hele tatt kan utvikle gode karaktertrekk og dyder.

Språk og tolkning
En annen mulig forklaring for Bioteknologirådets nølende holdning kan ligge i assosiasjonene som vekkes av ordet «omsorg». Det norske ordet «omsorg» er i stor grad en tolkning av noen få aspekter av det engelske ordet «care» som i vår kultur assosieres med og fanger opp avhengighetsrelasjonene mellom ulike parter hvor den ene parten er hjelpetrengende og avhengig av omsorg (omsorgsmottaker) og den andre parten har makt og mulighet til å yte hjelp (omsorgsgiver). Dette er for eksempel i relasjonen mellom foreldre og barn, lege og pasient, pleier og syke/eldre, osv. Men «care» har et mye rikere meningsinnhold og beskriver et videre perspektiv som i tillegg til betydningen i ordet «omsorg» også fanger opp det å sørge for, å bry seg om og å være mottakelig for andres og egne behov, å være bekymret for, og å være i sorg. Selv om «care-etikk» hadde vært en bedre oversettelse, da den ikke kun assosieres med spesielle omsorgsrelasjoner, kommer jeg til å bruke omsorg og omsorgsetikk i teksten.

En relasjonell og kontekstuell forståelse av verden
Det som er viktig for omsorgsetikken er ikke fokuset på hvilke regler man skal følge for å svare på spørsmålet «Hva skal jeg gjøre?», men hvordan ens handling kan skape gode og utviklingsfremmende relasjoner med omverden i den konkrete konteksten man er i. Denne kontekstuelle tilnærmingen er særlig viktig for vurderingen av GMOer og genteknologi som er basert på evalueringer av anvendelseskonteksten og økologiske og samfunnsmessige effekter i hver enkelt sak. Omsorgsetikken vil ikke nødvendigvis gi oss reglene vi kan følge for å svare på spørsmålet om en GMO skal godkjennes eller ikke, men den vil kunne være et verktøy for å identifisere relevante og avgjørende samfunnsmessige, kulturelle, sosiale, etiske og biosikkerhetsmessige aspekter, dimensjoner og indikatorer.

Videre inneholder omsorgsperspektivet et krav om et utvidet ikke-skade prinsipp som krever at vi må aktivt gå inn for å unngå at skade oppstår og samtidig jobbe for å fremme positive relasjoner som fremmer utvikling. Dette kravet gjelder ikke bare relasjoner mellom mennesker, men også mellom mennesker og naturen. Grunnantagelsen til care-etikken er at vi ikke er fullstendig selvlovgivende individer som eksisterer for oss selv, avskåret av den verden vi lever i, men at vi alltid er en del av et sammenvevd nett av relasjoner. Derfor er vår selvbestemmelse og handlingsfrihet alltid begrenset av en rekke rammefaktorer (andre mennesker, samfunnet, det politiske systemet vi lever i, naturen, planeten, økosystemet) og vår relasjon til disse faktorene. Omsorgsetikkens bidrag til spørsmålet «Hva skal jeg gjøre?» er å vise oss at når vi skader de relasjonene vi er en del av, så skader vi også oss selv. Den raske utviklingen av ny teknologi og særlig innen genteknologien har gitt oss muligheten til å påvirke og endre vårt grunnleggende forhold til naturen. Når denne relasjonen endres, kan dette ha avgjørende konsekvenser for hva det betyr å være menneske. Omsorgsetikken fremhever disse konsekvensene og minner oss på spørsmålet om disse endringene er ønskelige. Å se på GMOer fra et omsorgsperspektiv tydeliggjør både hvor viktig det er å være aktsom og varsom i omgang med nye teknologier som genteknologi som kan endre våre eksistensielle relasjoner til hverandre og den verden vi er en del av, samtidig som det også krever en diskusjon om hva som er ønskelige konsekvenser.

Å se det som blir oversett
Omsorgsperspektivet åpner opp for å anerkjenne og implementere viktige erkjennelser fra de mere etablerte etiske tradisjonene som regel-, plikt-, og dydsetikk. Samtidig fremhever care-etikken viktige spørsmål som disse tradisjonelle etiske teoriene ikke fanger opp. Blant annet retter omsorgsetikken fokuset på makt og maktinteresser av ulike aktører og interessegrupper. Omsorgsetikken stiller krav til ikke bare å spørre seg hvilke regler man følger i sine handlinger, men også om hvor disse reglene kommer fra, hvem som har nytte av at vi bruker disse reglene, hvem som har laget reglene, og hva slags interesser som har vært avgjørende. Dette er meget relevante spørsmål i GMO-debatten og en god etikkvurdering bør ikke bare fange opp relevante aspekter fra diskusjonen om teknologiens bruk i samfunnet, men også analysere makt og maktkonsentrasjoner i produksjonssystemene, samt eiendomsrelasjoner, kontroll og makt over patenteringen og markedsføringen av GMOer.

Med sitt videre blikk på handlinger, interesser og relasjoner er omsorgsetikken godt egnet til å avdekke når minoritetsgrupper, sårbare grupper og grupper med svakt representerte interesser holder på å bli glemt i en etisk vurdering. Dette fokuset er spesielt viktig i vurderingen av GMOer. GMOer er teknologier som kan patenteres og det betyr at profitten kan privatiseres samt at kontrollen over teknologien kan monopoliseres. Dette trenger ikke å være et problem i seg selv, men kan føre til urettferdige konsekvenser hvis for eksempel godene fra GMOene kun tilfaller noen få personer i samfunnet eller fordeles skjevt mellom land, eller når kontroll over patenter brukes til å stoppe uavhengig forskning som er en viktig forutsetning for både biosikkerhetsvurderingen og den videre vurderingen av GMOer.

Makt, avmakt og ansvar
Omsorgsetikken retter vår oppmerksomhet på hvordan maktforhold kan brukes på en positiv eller på en negativ måte, til å skape en positiv utvikling eller til å skade. Omsorgsperspektivet er med andre ord avgjørende for å forstå viktigheten av menneskers forvalteransvar. Ideelt sett og i en verden hvor mennesket eksisterer på naturens premisser trenger vi ikke å ta ansvar for å forvalte naturen, da overlevelsen og det gode liv er definert gjennom relasjonen mellom mennesket og naturen som er i balanse. Men omsorgsetikken fremhever for oss maktforskjellene i de relasjonene vi er en del av. Gjennom vår raske teknologiske og økonomiske utvikling har menneskeheten i dag kommet i en posisjon hvor vi har makten til å ødelegge det som muliggjør at vi kan utvikle positive og utviklingsfremmende relasjoner. En makt som i verste fall er selvødeleggende i og med at den kan slå beina under vår eksistens gjennom å skade naturen og dermed ødelegge det som muliggjør liv på denne planeten. I prinsippet om forvalteransvar ligger det at vi anerkjenner denne makten og at vi tar ansvar for dens mulige skadepotensial. Omsorgsetikken identifiserer og forklarer hvordan vår bioteknologiske maktutøvelse kan endre relasjonen mellom oss og naturen og gir oss dermed begrunnelsen for hvorfor reguleringen av denne makten gjennom forvalteransvaret er viktig for å opprettholde økosystemers funksjon, for eksempel, ved å bevare det biologiske mangfold.

Naturen som omsorgsgiver og mottaker
Som spedbarn kommer vi til verden uten makt og kontroll og vi er helt avhengige av at noen bryr seg om oss og viser omsorg. Vi er avhengig av at de rundt oss er opptatt av vår utvikling og velferd. Senere i livet er vi avhengige av at samfunnet har på plass omsorgs- og utviklingsstrukturer som skaper rammene for og støtter vår læring og utvikling. Er vi heldige, oppnår vi en modenhet som gjør oss i stand til å forsørge andre og til å veilede andres utvikling. Naturen har på mange måter fått sin makt redusert og blitt gjenstand for vår teknologiske kontroll og utnyttelse, og blitt til et middel som skal tjene våre mål. Omsorgsetikken påpeker den gjensidige avhengigheten i vårt forhold til naturen og viser til at ved å redusere naturen og økosystemet til et middel som skal tjene våre mål vil vi skade oss selv når vi skader naturen. Naturen gir oss liv, og det er derfor vi har en livsviktig relasjon til naturen. Akkurat som våre foreldre trenger større grad av omsorg når de blir eldre og når både kropp og sinn svikter, så er planeten nå i en tilstand som krever vår oppmerksomhet og omsorg for at den ikke skal forvitre. Mange uttrykker en dypt (øko)sorg over denne utviklingen. Samfunnet vi lever i er organisert slik at de unge og sterke har muligheten og ansvaret til å forsørge de som trenger omsorg mest. Det er på tide at vi som har mulighet til det også tar ansvar for vår relasjon til vår gamle moder jord, som nå trenger vår aktive hjelp, ekstra støtte og omsorg. Omsorgsetikken er dermed også avgjørende for å forstå hva som ligger i kravet om bærekraftig utvikling, altså at vi skal kunne gjøre ting om og om igjen uten å ødelegge mulighetene for de som kommer etter oss. Denne innsikten som er motivert av en sorg for planeten og et ønske om å ivareta oss selv, framtidige generasjoner og naturen, vil kunne gjøre oss oppmerksomme på at naturen og planeten trenger ekstra mye omsorg akkurat nå. Dermed viser omsorgsperspektivet vei for hvordan vi kan reparere relasjonen vår til planeten og framtidige generasjoner ved å skape en bærekraftig utvikling som vil tjene både oss og naturen både nå og i tiden som kommer.

Omsorg, forvalteransvar og bærekraft
Omsorgsetikken gir oss med andre ord begrunnelsen for hvorfor forvalteransvar, økologisk, sosialt og økonomisk bærekraft og samfunnsnytte er viktige etiske kategorier i vurderingen av GMOer.

GMOer som ikke bidrar til å skape en positiv og bærekraftig relasjon mellom mennesker, samfunnet og naturen og som i tillegg utsetter økosystemene for en ukalkulerbar risiko vil ikke bare føre med seg en høy sikkerhetsrisiko, men også en høy etisk risiko. For å kunne identifisere og forstå denne risikoen og ansvaret den medfører for oss i form av føre var-prinsippet trenger vi omsorgsperspektivet i etikkvurderingen av GMOer.

Veien videre
GMOer handler om å modifisere genetisk materiale som er av grunnleggende betydning for vår eksistens som blant annet maten vi spiser, medisinene vi bruker, og rammefaktorene for produksjonen av disse. Utviklingen i genteknologien har gjort den til et utrolig mektig verktøy for å påvirke disse eksistensbetingelsene og må dermed anses som en disruptiv teknologi som har potensiale til å grunnleggende endre vårt forhold til naturen og til å endre vår relasjon til det som muliggjør liv på denne planeten. Omsorgsperspektivet kan gi oss en positiv politisk visjon, en orientering i tenkning og handling, for hvordan vi kan utvikle og vurdere GMOer på en ansvarlig og utviklingsfremmende måte. Samtidig som omsorgsetikken gir oss et verktøy til å vurdere hvordan relasjoner endres, til å analysere maktforhold, avhengighetsrelasjoner og sårbarheter, og danner grunnlaget for å forstå hvilken rolle spørsmål om identitet, kontekst og følelser spiller i vurderingen av GMOer.

Når omsorg og aktsomhet er viktige krav for forskningen på og bruken av genteknologi legges ansvaret for regulering og hvordan denne teknologien utvikles og brukes over på oss. På denne måten vil genteknologi kunne bidra til å blåse nytt liv i å skape en bærekraftig og god relasjon til naturen og vår menneskelig aktivitet på denne planeten. Det er nettopp derfor «omsorg» er høyst relevant for operasjonaliseringen av vurderingskriteriet etikk i genteknologiloven.

Anbefalt lesing

Dassler, T. (2016). From Care Ethics to Care Politics. Toward a Political Notion of Care. UiT – Norges arktiske universitet.

Pettersen, T. (2008). Comprehending Care: Problems and Possibilities in The Ethics of Care. Lexington Books.

Wickson, F., & Preston, C. J. (2016). Broadening the lens for the governance of emerging Technology in Society, 45, 48–57.