Kronikk: Biosikkerhet og bærekraft ved bruk av genredigering

01.11.2017

Publisert i Nationen 17.10.17

De store fordelene med genredigering er at uønskede egenskaper kan fjernes på en målrettet måte, skriver Anne Ingeborg Myhr ved Senter for biosikkerhet.

Nye genteknologiske metoder brukes nå til å endre gener hos mikroorganismer, planter og dyr. Disse metodene, som kalles genredigering, er mer målrettet og enklere enn tidligere metoder brukt i genmodifisering.

Dagens debatt om genredigering fokuserer på mulighetene, og om det ferdige produktet skal defineres som en GMO. Nå bør en komme videre og satse nasjonalt på forskning innen feltet.

En slik forskning bør inkludere innsats på å finne ut hvordan vi kan bruke genredigering, som for eksempel CRISPR, til å løse utfordringer ved sykdomsbekjempelse, mattrygghet og klimaendringer i norsk landbruk og akvakultur. Ved siden av bør det settes i gang forskning på hvordan man kan unngå uønskede miljø- og helseeffekter, samt utvikle metoder og modeller som kan brukes i risikovurdering av produktene.

CRISPR og de andre metodene for genredigering skiller seg fra klassiske genteknologiske teknikker fordi de åpner opp muligheten for målrettet modifikasjon og endring av spesifikke deler og sekvenser i genomet.

De store fordelene med genredigering er at uønskede egenskaper kan fjernes på en målrettet måte. Man kan for eksempel ta vekk gener som lager målproteiner for virus slik at dyrene blir motstandsdyktige mot infeksjoner (CRISPR gris), ta vekk uønskede egenskaper i avl (hornløse kyr lagd med TALEN) eller gjøre dyr steril, slik som CRISPR har blitt brukt på laks i Norge. En slik laks i oppdrettsnæringen vil kunne føre til bedre dyrevelferd og løse deler av rømningsproblematikken.

Så langt har CRISPR blitt brukt til å fjerne egenskaper i stedet for å sette inn nye egenskaper. Som teknologi vil den være mye mer målrettet enn dagens GMO til å endre gener, og på sikt til å sette inn ønskede gener hos virus, bakterier, planter og dyr.

Mulighetene med CRISPR er mange. Utviklingen har gått så fort at lover, anbefalinger og retningslinjer ikke henger med. Dette er grunnen til at mange EU-land nå lager egne retningslinjer i påvente av at EU-kommisjonen kommer med felles bestemmelser. Det er viktig å være klar over at de tillatelsene som er gitt, for eksempel i Sverige og Finland, er begrenset. Man kan bare gjøre feltforsøk uten å søke spesiell tillatelse på genredigerte planter der man har tatt bort gener. Genredigerte dyr er ikke behandlet av noen land i Europa ennå.

Om en organisme etter loven er å anse som en GMO eller ikke i Norge, avgjøres av definisjonen loven gir av GMO. Genteknologiloven sier at genmodifiserte organismer er: mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi.

Spørsmålet er da om genredigering er omfattet av dette? Svaret på det må jo bli ubetinget ja, da Genteknologilovens definisjon av GMO er basert på prosessen som er brukt, som betyr at genredigerte organismer etter loven er å anse som GMO. Næringskomiteen på Stortinget har nylig også fremhevet at genteknologiloven skal opprettholdes og at CRISPR-organismer skal reguleres som GMO.

I dag faller genredigerte dyr og planter under den norske Genteknologiloven. Den krever at produktene ikke er skadelig for helse og miljø. De skal være samfunnsnyttige, etisk forsvarlige og bærekraftige. For å fremme innovasjon og produktutvikling har det blitt argumentert for å endre loven slik at disse kravene ikke skal gjelde for genredigerte planter og dyr – i de tilfellene hvor gener er hverken fjernet eller lagt til.

Men er CRISPR-teknologien så spesifikk at det ikke forekommer off-target effekter som DNA-brudd eller andre uønskede effekter? Dette må klargjøres gjennom forskning før eventuelle planter, fisk eller husdyr med redigert genmateriale blir anvendt som mat eller fôr til dyr. Dyrehelselovgivning og eventuelle miljøeffekter av utsetting (bruk i landbruk eller akvakultur) må også være klarlagt. Det vil også være nødvendig å utvikle deteksjonsmetoder slik at en spore de genredigerte organismene.

Kravene til metodebruk i dagens forskningsbasert risikovurdering er basert på gammel genteknologisk kunnskap. Ny automatisert teknologi muliggjør total sekvensering av DNA og undersøkelse av proteiner gjøres nå billigere og mer effektivt, og vil muliggjøre en bedre og mere eksakt biosikkerhetsvurdering.

Lovens hensikt er å sikre at produktet er trygt for oss som forbrukere, for miljø og i tillegg at det skal være samfunnsnytte og bidra til bærekraft.

 

Photo: AdobeStock_109697909_Syda_Productions