Syntetisk biologi ansees i fremtiden å kunne ha potensiale til å løse samfunnsutfordringer, som for eksempel å finne erstatninger for fossilt drivstoff, å utvikle mer effektive biologiske forbindelser, som anvendelse i bioremediering, og som en plattform for mer effektive vaksineprogram og bedre tilpassede legemidler. I takt med at teknologiens potensiale avdekkes og omfanget av produkter og organismer skapt av syntetisk biologi øker, er det klart at også biosikkerhetsforskning og regulering av syntetiske biologiske produkter må nøye vurderes.
Hensikten med denne rapporten er å gi en innføring til syntetisk biologi som også inkluderer forskning, anvendelse, og sentrale biosikkerhetsspørsmål. Hvilken kunnskap vi kan ta med oss fra risikovurderinger av GMO, og om nåværende metoder for risikovurdering er tilstrekkelig blir diskutert, og mulige etiske og samfunnsøkonomiske effekter av syntetisk biologi-baserte produkter og anvendelser vurderes. Relevans av Cartagena-protokollen, og hvordan den og annet internasjonalt lovverk kan anvendes på syntetisk biologi presenteres sammen med en foreslått tilnærming til forvaltning av syntetisk biologi.
Skrevet av: Odd-Gunnar Wikmark, Trygve Brautaset, Sarah Z. Agapito-Tenfen, Arinze Stanley Okoli, Anne Ingeborg Myhr, Rosa Binimelis, Lim Li Ching
Wikmark, O.-G. et. al. (2016) Synthetic biology – biosafety and contribution to addressing societal challenges, Biosafety Report 02/16, GenØk-Centre for Biosafety, Tromsø, Norway
- web som funkler