Ellen Hambro, direktør ved Miljødirektoratet, svarte 25. april på vår kronikk i Klassekampen 15. april. Hambro skriver at Miljødirektoratets anbefaling om å ikke forby import av GM-mais til fôr og andre produkter er i tråd med Norges linje på GMO-området.

Hun viser til at det mellom 1993 og 2011 ble gitt tillatelse til omsetning av flere GMOer med plantevernmiddeltoleranse i Norge. Utfra informasjon som vi kan finne, gjelder dette GM-nelliker og en GM-tobakksplante som ble godkjent på 90-tallet.  Det er altså ikke snakk om flere godkjenninger. GM-nellikene kan bare importeres til Norge som snittblomster. GM-maisen derimot skal brukes i dyrefôr.

GM-mais vurdering
Bioteknologirådet og GenØk stiller mange av de samme spørsmålene til hvordan Miljødirektoratet har vurdert bærekraft og samfunnsnytte ved denne GM-maisen og er enige om at deres anbefaling ikke er i tråd med genteknologiloven. Vi vil igjen understreke at det er bekymringsfullt at Miljødirektoratet velger å tolke kriteriene i genteknologiloven slik at dersom vurderingen tilsier at GM-maisen ikke har negativ virkning for samfunnsnytte og bærekraft, så er disse kravene tilfredsstilt. Det stilles med andre ord ikke krav til at GM-maisen skal ha en samfunnsmessig nytteverdi og bidra til bærekraftig utvikling, men kun at den ikke hindrer en bærekraftig utvikling og reduserer samfunnsnytten. Vi mener dette er en svært svak tolkning av bærekraft og samfunnsnytte. Hambro påpeker at vurderingene er svært komplekse, men unngår å svare konkret på hvordan disse kriteriene har blitt vektlagt i vurderingen av denne GM-maisen.

Ikke miljøvennlig matproduksjon
Miljø- og samfunnsmessige konsekvenser i landene hvor den genmodifiserte maisen dyrkes er viktige i vurderingen av bærekraft.  Denne maisen er genmodifisert for å tåle glufosinat-ammonium. Norge har lagt ned forbud mot bruk av dette plantevernmiddelet fordi det er helse- og miljøskadelig. Både Bioteknologirådet og GenØk mener at det er etisk betenkelig å tillate denne GM- maisen da det bidrar til en landbrukspraksis som innebærer bruk av et plantevernmiddel som ikke er tillat i Norge.

Er det et behov i Norge?
Vi kan ikke se at det er noen samfunnsnytte ved import av denne GM-maisen til Norge. Det er ikke vanskelig å få tak i umodifisert mais. Import av GM-maisen vil i tillegg føre til kostnader til merking og testing både for GM-innhold og for rester av sprøytemiddelet. Dette mener vi, i motsetning til Miljødirektoratet, vil føre til negativ samfunnsnytte i Norge. Vi sitter derfor igjen med mange uavklarte spørsmål som Hambro ikke svarer på.

Publisert i Klassekampen, 09.05.2016. Skrevet av Anne I. Myhr og Frøydis Gillund

Photo: © AdobeStock mhoufotolia