Kronikk: GM-laks – ingen reell trussel for norsk lakseindustri

13.10.2015

Foto: tycoon101/dollarphotoclub.com

Foto: tycoon101/dollarphotoclub.com

Publisert i FiskeribladetFiskaren 8. oktober

Skrevet av Anne I. Myhr (GenØk), Marianne Iversen (UiT Norges arktiske universitet) og Ørjan Olsvik (GenØk/UiT Norges arktiske universitet)

Den genmodifiserte (GM) laksen er et produkt fra selskapet AquaBounty Technologies i Canada. GM-laksen vokser dobbelt så raskt som sin opprinnelse, vanlig atlantisk laks som brukes i akvakulturindustrien. Grunnen er noen ekstra gener hentet fra amerikanske kongelaks og ålekvabbe (tilhører piggfinnfiske familien), som sørger for at ekstra veksthormoner produseres gjennom hele året og dermed vokser den genmodifiserte laksen -ikke bare om våren og sommeren som vanlig oppdrettslaks gjør. Norge har lenge vært en av verdens ledende eksportører av laks. Hva vil en eventuell godkjenning som mat i USA bety for norsk oppdrettsnæring?

AquaBounty har godkjenning for å lage GM-befruktede lakseegg i Canada, mens oppdrett av disse rasktvoksende GM-laksene blir utført i lukkede landbaserte anlegg i Panama. Selskapet har ikke godkjenning for oppdrett i Canada. Usikkerhet vedrørende eventuelle dyrevelferd- og miljøkonsekvenser gjør at det er lite trolig at laksen vil bli tillatt produsert i mange andre land.

AquaBounty planlegger å kun drive oppdrett for matproduksjon med steril hunnfisk. De befruktede fiskeeggene som skal brukes i matproduksjon blir sterile ved trykksjokk. Behandlingen er derimot ikke 100 % effektiv, og det vil derfor alltid være noen egg som ikke blir sterile. Konsekvensene av rømning er ikke klarlagt da GM-laksen ikke er tilgjengelig for testing hos uavhengige forskningsmiljøer.

Det amerikanske mattilsynet (FDA) har i 20 år behandlet søknaden om å få godkjent GM-laksen fra AquaBounty som mat i USA. Grunnen er at FDA har bestemt at søknaden skal behandles som «new animal drug»; «nytt legemiddel for dyr». Dette er i kontrast til GM-planter, som er blitt godkjent som mat med begrunnelsen «substantial equivalence»; «i all hovedsak identisk med den opprinnelige planten» og følgelig ikke trenger omfattende godkjenningsbehandling med konsekvensutredning.

Ved å behandle GM-laksen som «nytt legemiddel for dyr» ber FDA om dokumentasjon om hvilke mulige biologiske effekter det nye veksthormonet og reguleringsgenene kan ha på laksen og mennesker, for å kunne si at laksen er trygg som mat. Her inngår blant annet det å sette såkalte grenseverdier (tolerance levels) for «nye» molekyler som tidligere ikke fantes naturlig i atlantisk laks. FDA har vært meget kritisk til de data som er lagt fram av AquaBounty, og har bedt om ekstern eksperthjelp.

Det grunn til å stille spørsmål ved mulige helseeffekter ved å spise denne GM-laksen siden den inneholder 5 % mindre protein og 50 % mere fett enn ikke-genmodifiserte atlantiske laks. Det bør også undersøkes betydningen av at GM-laksen har et høyt innhold av insulin-lignende vekst faktor-1, en vekstfaktor som kan være assosiert med enkelte sykdommer.

Denne genmodifiserte laksen er allerede svært kontroversiell hos forbrukerne, og det vil blir en større prinsippsak dersom den blir godkjent som mat i USA. Det er i dag imidlertid ingen nasjonale amerikanske krav om at mat basert på GM-råvarer må merkes som GMO, dette kan bestemmes av hver enkelt stat. Det synes klart at GM-laksen, dersom den blir godkjent som mat, bør bli merket som GMO for å gi forbrukerne reelle valgmuligheter.

Det er fortsatt mange tekniske og juridiske problemer som må løses; i Panama har selskapet AquaBounty fått flere bøter for manglende kontroll på utslipp, brudd på hygieneforskrifter. USA, som er hovedmarkedet, har ikke godkjent laksen som matprodukt. Aksjekursen til AquaBounty har hatt en negativ utvikling og i 2014 gikk hovedpatentet for denne GM-laksen ut.

Derfor synes det på det nåværende tidspunkt ikke at «monster-laksen fra Panama» kan være en reell konkurrent i til norsk laks i det amerikanske markedet på svært mange år.