Kronikk: Trygg mat

28.09.2015

Fotograf: Thomas Bøhn

Fotograf: Thomas Bøhn

Kronikk i Nordlys 18.09.15

av Morten Tryland og Thomas Bøhn

 

Hvordan kan vi vite at maten ikke inneholder farlige smittestoffer eller giftige forbindelser? Og hvordan er maten produsert? Er maten trygg?

Hvordan kan mat være skadelig?
Helsa vår påvirkes av hva slags mat vi spiser. Maten kan inneholde forbindelser som er direkte skadelige, f.eks., smittestoffer, miljøgifter, tungmetaller og radioaktivitet. I tillegg tilsettes ofte konserveringsmidler og såkalt “matsminke” som får maten til å se god og sunn ut, men som også kan ha negative bivirkninger.

Smittestoffer
Vi blir hver eneste dag eksponert for parasitter, bakterier og virus, også gjennom maten vi spiser, og noen ganger får vi i oss spesielt sykdomsframkallende varianter eller så store mengder smittestoffer at vi blir syke. Som regel er dette trivielle infeksjoner som går over etter noen dager, men av og til kan smitte fra mat forårsake alvorlig sykdom og kreve menneskeliv, også i Norge. Et eksempel er varianter av bakterien E. coli i enkeltpartier av produkter fra landbruket, som f.eks. morrpølse i 2006. Men heller ikke ville dyr eller planter er fri for smittestoffer, noe som er viktig å tenke på for de som jakter og tilbereder mat fra vilt eller holder seg til vegetarmat.

Antibiotika-resistente bakterier i kylling
Vi har i det siste blitt advart mot bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika og som finnes i og på overflaten av kylling, såkalte ESBL-produserende E. coli. Faremomentet ved disse bakteriene er at resistens-egenskapene lett overføres mellom ulike typer bakterier, som igjen kan føre til at antibiotika ikke lenger fungerer. Dette representerer risiko for både dyr og mennesker.

God kontroll av mat i Norge
Vi kan til en viss grad velge hvilke råvarer vi tilbereder maten vår fra, og disse er gjenstand for ulike typer kontroll. Det er blant annet kontroll av dyr før slakting, av selve slaktet, av importerte produkter, og av lager, kjøledisker og spisesteder. I tillegg gjennomføres det overvåkingsprogrammer for å oppdage forekomst av enkelte sjukdomsfremkallende mikroorganismer i maten. Også kjøtt fra ville dyr, som hjortedyr og sjøpattedyr kontrolleres før omsetning, men rypene eller haren du jakta i høst må du ta ansvaret for selv.

Hva med genmodifiserte (GM) produkter – er de tillatt i Norge?
Norge har holdt en restriktiv linje i forhold til GM planter, som per i dag ikke dyrkes i Norge. Men den blå-blå regjeringen har åpnet døren på gløtt for import av GM produkter produsert i andre land. Dette er mest aktuelt til dyrefôr, men også til mat. Mer enn 80 % av alle genmodifiserte planter er i dag laget slik at de er tolerante overfor sprøytemidler mot ugras, spesielt sprøytemiddelet glyfosat (Roundup). Dette betyr at bonden kan sprøyte avlingene flere ganger i vekstsesongen, noe som gjør ugressbehandling mer effektiv og produksjonen billigere. Forskning ved GenØk viser at GM soyabønner samler opp sprøytemiddelet glyfosat, som dermed føres utilsiktet inn i næringskjeden – og til vårt kjøkkenbord.

Glyfosat mer giftig enn tidligere antatt
Forskning, ved GenØk og andre institusjoner viser at glyfosat er betydelig mer giftig enn først antatt. For vannlopper, som brukes for å teste skadelige effekter av kjemikalier og sprøytemidler, er glyfosat opptil 300 ganger mer giftig enn man trodde på 1980-tallet. Men glyfosat kan også være skadelig for oss. Ekspertgruppen «International Agency for Research on Cancer» klassifiserte nylig glyfosat som «trolig kreftfremkallende», basert på dyreforsøk og kjente mekanismer/virkemåter av stoffet. Når verdens mest brukte sprøytemiddel er mer giftig enn antatt, trolig kreftfremkallende og samles opp i næringskjedene, er det grunn til å rope varsko.

Aksept for mer glyfosat i mat og fôr
Til tross for denne nye informasjonen har Mattilsynet og lignende institusjoner internasjonalt økt grenseverdiene for hvor mye glyfosat mat og fôrvarer kan inneholde, fra 0.1 mg/kg (1999) til 20 mg/kg, og i USA ble grensen satt til 40 mg/kg (2014). Dette er et enda større paradoks når EUs vanndirektiv presser tilsvarende grenseverdier ned for drikkevann. Den er nå satt til 0.0001 mg/liter, altså 200 000 ganger lavere enn i mat og fôr.

Bra for meg og bærekraftig for miljøet!
Trygg mat handler ikke bare om å bli mett og ikke bli syk. Maten skal bidra til trivsel og helse, og er også en viktig kulturbærer. Men i tillegg må vi globalt sett være i stand til å produsere mat av god kvalitet og i tilstrekkelige mengder i et langt tidsperspektiv, basert på bærekraftige prinsipper. Dessverre er det slik i dag at billige, ikke bærekraftige produksjonsmåter dominerer, og presser prisene ned.

Våre valg definerer fremtidens mat
Maten vår bør kunne spores tilbake til hvor, hvordan og av hvem den er blitt produsert – først da har vi som forbrukere et valg. Både sunne produksjonsmåter og sporbarhet vil koste, men du og jeg har stor makt. Vi kan velge butikker, leverandører og matvarer vi stoler på, og kortreist mat er “inn”. Det er nemlig ikke bare prisen som teller – trygg mat handler også om helse, kultur, forutsigbarhet, langsiktighet og barnebarn.

Forsidefoto: Thomas Bøhn