Faguttalelse fra Genøk-Senter for biosikkerhet vedrørende omsetning av genmodifisert mais til mat og fòr i Norge

30.10.2014

Last ned Faguttalelse fra GenØk vedrørende NK603 og T25.
For ytterligere informasjon kontakt Anne Ingeborg Myhr

 

FAGUTTALELSE FRA GENØK-SENTER FOR BIOSIKKERHET VEDRØRENDE OMSETNING AV GENMODIFISERT MAIS TIL MAT OG FÒR I NORGE

To typer genmodifisert (GM) mais som er godkjent i EU er nå godkjent for import til Norge for bruk til mat, fòr og videreforedling. Disse to typene mais er NK603 og T25, og er begge modifisert til å tåle sprøytemidler.

Ifølge en nyhetsmelding fra Klima- og miljødepartementet 30.10.2014 så har maislinjene T25 og NK603 i praksis vært godkjent for omsetning i Norge i flere år. Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om det skal vedtas nasjonalt forbud og departementet vil nå vurdere saken nærmere.

GenØk har tidligere kommentert de aktuelle maistypene og entydig anbefalt at de ikke burde godkjennes. Hvis det åpnes opp for import og omsetning så bør dette medføre ytterligere forskning på risiko for uønskede effekter på helse og miljø, samt hvilke konsekvenser dette har for bærekraft og samfunnsnytte, forhold det stilles strenge krav om i genteknologiloven.

GenØk vil i det følgende trekke fram noen momenter som vi mener er viktige ved vurdering av omsetting av disse maistypene.

GENERELT
T25 ble godkjent i USA (verdens største maisprodusent) allerede i 1995 for dyrkning til både fôr og matproduksjon. T25 er i tillegg blitt godkjent av EU (1998, godkjenning er nå under fornying), og 15 andre land. Alle disse landene aksepterer T25 mais til bruk i matproduksjon, og med få unntak til bruk i dyrefôr (11 land og EU). Men kun fem land har akseptert dyrkning av T25 innenfor egne grenser, blant dem store maisprodusenter som Argentina, Brasil og USA. T25 er ikke godkjent for dyrking i EU.

NK603 ble også først godkjent i USA innenfor alle bruksområder. Flere andre land, og EU har fulgt på med godkjenning til matproduksjon (20 land og EU) og fôrproduksjon (16 land og EU). Kun 10 land har godkjent at NK603 maisen dyrkes innenfor egne grenser. NK603 er ikke godkjent for dyrkning i EU.
 

PROTEINER, TOKSISITET OG ALLERGI
En «vekt av bevis» metode brukes for å evaluere toksisitet og allergenisitet av transgene proteiner. Her ser man på faktorer som; likhet med andre toksiner/allergener, historien til proteinet relatert til sikker bruk, proteinets kilde, nedbryting i simulerte tarm-væsker, osv.

Maissortene NK603 og T25 er evaluert etter samme metode.

For å vurdere toksikologi (akutt oral toksisitet) og allergi studier har det for NK603 ikke blitt benyttet proteiner fra de genene som har blitt satt inn, men istedenfor har det blitt brukt to bakterielle versjoner av CP4EPSPS (CP4EPSPS og CP4EPSPS L214P). Hurtig nedbrytning i tarm (simulerte tarm- / magevæsker) brukes for de bakterielle versjonene av EPSPS og PAT og er ikke et egnet verktøy for å lete etter allergipotensiale hos proteiner. Allergitesting av allergifremkallende agens utført via luftveiene kan ha større betydning i slike studier.

Målet for slike studier må være å undersøke den plantebaserte versjonen av proteinene, altså det proteinet som faktisk blir uttrykt i de transgene plantene. Dette fordi mange av de post-translasjonelle mekanismene som finnes kan avvike/variere mellom arter, vev, utviklingstrinn og i henhold til miljøvariabler som temperatur og lysintensitet.

Selv om forhistorien til de ulike transgene proteinenes «opphav» peker på at disse proteinene trolig ikke er allergene eller toksiske, bør en ikke se bort fra at disse proteinene kan uttrykkes i en annen sammenheng i den GM-maisen. Det vil si at en ikke kan forutse hvordan de nye proteinene kan oppføre seg i det «nye» miljøet eller hvilke uforutsette effekter disse kan ha.

I tillegg finnes det ikke i den tilgjengelige litteratur en full eller utfyllende karakterisering av det transgene NK603-konstruktet. Metodene som er brukt i den molekylære karakteriseringen er utdaterte og begrenset, og analysene bærer også preg av dårlig kvalitet.

ANTIBIOTIKARESISTENSGEN SOM MARKØRGEN
T25 inneholder en avkortet gen-sekvens (ampR) som gir resistens mot antibiotikumet ampicillin. Selv om dette genet ikke uttrykkes i maisplanten følger det likevel med som en del av plantens DNA. I den norske forskrift for fôrvarer er det nedsatt et forbud mot å “tilvirke, importere og framby fôrvarer som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, der disse genene er tilført ved genmodifisering og kan påvises i sluttproduktet”. EUs mattrygghetsorgan, EFSA, påpeker også viktigheten av å fase ut bruken av seleksjonsgen som koder for antibiotikaresistens, på grunn av den potensielle negative effekten disse genene kan ha på miljø og helse med tanke på spredning av antibiotikaresistens.

SPRØYTEMIDLER
Både NK603 of T25 er sprøytemiddeltolerante GM-planter. Begge disse maissortene kan forventes å føre til økt bruk av henholdsvis glyfosat (NK603) og glufosinat ammonium (T25) der disse maissortene dyrkes.

Glufosinat ammonium (T25) er et bredspektret ugrasmiddel som har helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger, og er forbudt i EU med unntak av til epledyrking. Virkestoffet klassifiseres som farlig ved innånding, hudkontakt og svelging, og kan gi alvorlig helsefare ved lengre tids eksponering ved innånding og svelging. I tillegg er det rapportert at stoffet kan skade forplantingsevnen og ansees som en mulig risikofaktor for fosterskade. I følge EFSA vil bruk av glufosinat-ammonium i GM mais føre til eksponeringer som overstiger akseptabel eksponeringsgrense (AOEL) for bønder og landarbeidere som bruker sprøytemiddelet, også ved bruk av verneutstyr.

Når det gjelder bruken av glyfosat/”Roundup” (NK603) så er dette ugrasmiddelet begynt å bli kontroversielt i Europa. De siste årene har det blitt publisert artikler som indikerer negative effekter av ”Roundup” for flere organismer, inkludert pattedyr, blant annet kjønnshormonforstyrrende effekter. ”Komplett Roundup” viser typisk kraftigere effekter enn rent glyfosat. ”Roundup”-formuleringer inneholder en rekke andre ingredienser (overflateaktive stoffer, stabilisatorer, emulgatorer etc.), og noen av disse anses nå å ha uønskede negative biologiske effekter.

Ugressplanter utvikler resistens mot glyfosat og andre midler, og bruk av NK603/T25 (samt andre sprøytemiddeltolerante GM-planter) vil bidra til økt bruk og dermed økte effekter av ”Roundup”. Per i dag finnes det globalt 24 arter av ugress med resistens mot glyfosat registrert i en internasjonal database.

SAMFUNNSNYTTE ETIKK OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Ifølge Genteknologiloven skal samfunnsmessig nytteverdi, bidrag til bærekraftig utvikling og etisk forsvarlighet vurderes ved godkjenning av en GMO for dyrkning og import til Norge. Bærekraftkriteriet innebærer en vurdering av helse-, miljø- og samfunnskonsekvenser ved dyrkning av GMOene i produsentlandene. Vurderingen skal både omhandle GM-plantene, eventuelle sprøytemidler de er utviklet for å tåle, samt dyrkningssystemet de produseres under. Som det fremkommer av beskrivelsen av sprøytemidlene glufosinat og glyfosat ovenfor vil Norge ved å tillate import av T25 og NK603 bidra til å fremme en dyrkningspraksis som kan påføre bønder, og miljøet der denne GM-maisen dyrkes, betydelige skader, samt føre til at norske konsumenter i større grad blir eksponert for sprøytemiddelrester. Omsetting av T25 og NK603 vil derfor være i konflikt med bærekraftkriteriet og reiser en rekke etiske spørsmål. Det er også vanskelig å se for seg hvordan import av T25 og NK603 er samfunnsnyttig i et norsk perspektiv. Nyere forbrukerundersøkelser har vist at norske forbrukere stadig er skeptiske til GM-mat, og en import av disse produktene vil innebære økte utgifter knyttet til merking og for å sikre at ingredienser fra disse GM-plantene holdes fraskilt fra økologiske og konvensjonelle produkter.

Det foreligger i liten grad opplysninger som er relevant for å vurdere bærekraft, samfunnsnytte og etikk for T25 og NK603 fra søkernes side. Det er viktig at norske myndigheter etterspør slik dokumentasjon, at denne informasjonen er relevant for de områdene GM-plantene dyrkes i, samt at studiene har foregått over tilstrekkelig tid til å vurdere konsekvenser på lang sikt. I denne sammenhengen er det spesielt viktig å få dokumentert om de T25 og NK603 fører til økt bruk av sprøytemidler, om det er økte sprøytemiddelrester i maten og fôret som produseres fra disse plantene, samt erfaringer med hensyn på effekter på miljø, helse og samfunnsaspekter hos bønder som dyrker dem.